Flere ugler

Vi har tatt en pause fra votteføljetongen. Rett og slett fordi jeg ikke har bilder - fordi jeg leverte fra meg alle uten å ta bilde av dem. Prosjekt avbilding er fremdeles pågående, men går stadig i glemmeboka enten hos meg eller mottaker eller begge, for når vi endelig møtes, vil vi jo heller prate og kose oss, enn å farte rundt og ta bilder av votter. Jaja. Jeg har flere mulige føljetonger. Som tittelen indikerer, en bitteliten ugleføljetong her. Selv om jeg tror jeg går mine egne veier, må jeg vel bare innse det: Jeg lar meg påvirke av trender. Sånn ca et år etter de fleste andre, har jeg derfor strikket en uglegenser.

Garn: DROPS Big Merino
Pinnenr: 5
Oppskrift: Owlet av Kate Davies
Vekt: 274g

Genseren er strikket i 18-24 mnd, men modellen på bildet er tre og et halvt år. Med andre ord er genseren ganske romslig for aldersgruppen den er tiltenkt, selv om den er littegrann ettersittende for hun som står modell. Fordi jeg selv hater å sprekke på midten, strikker jeg som regel litt ekstra lengde på gensere, og det gjorde jeg her også. Det kan jo være en av grunnene til at den nesten virker passelig til tre-og-et-halvt-åringen.

Dette er ypperlig konferansestrikk (ny føljetong her). Rett fram rundt og rundt i mengder, og bare noen ytterst få fletterunder til slutt, som gjør hele genseren. Perfekt! Denne ble til på to intense konferansedager. Hurra for å kombinere faglig utbytte og ferdig strikkeprodukt!

Genseren ble vakumpakket for å unngå å komme over 7cm-grensen til posten, og sendt nordover til et sted der ull er nødvendig hele året. Etter noen dager tikket følgende melding inn: "Marte, du er jo helt fantastisk! Fant i dag en pakke i postkassen som Anna (til sin store glede) fikk pakke opp. For en utrolig fin kjole! Vi ble het rørt. Og at du har strikket den selv! Helt nydelig :). Da hun etterhvert slapp taket på den, fikk vi også prøvd den på, og hun kan ha den både nå og fremover. Tusen tusen takk!"

Jeg smelter, og takker for takknemligheten! Det er virkelig en glede å strikke når man har så glade mottakere!

Isfletter

I januar hadde vi besøk av mannens russiske vertsbror fra en utveksling på videregående og hans familie. Som vanlig hadde jeg få skrupler, og ble fort så husvarm at jeg fant fram strikketøyet selv om vi hadde gjester, med den konsekvensen at de kjøpte garn i avskjedsgave til meg da de dro. Bra at noen fatter pointet!

I februar skulle mannen til Russland og blant annet avlegge den samme familien et besøk. Avgjørelsen ble derfor raskt tatt om at garnet jeg hadde fått skulle trylles om til noe som kunne bli med til Russland - til giverne. Litt som ta den ring og la den vandre, men uansett moro syns jeg! Og hvor trenger man vel ullplagg mer enn i vinterkalde Russland?

Garn: Viking Sportsragg
Pinnenr: 4
Oppskrift: Fra hodet
Vekt: 145g tilsammen (110g til halsen og 35g til pannebåndet)

8 år gamle Sasha kunne være en passende mottaker, så slapp jeg å gjøre forskjell på mor og far. Halsen ble til mens jeg strikket, og ble derfor muligens litt trang, siden fletter ikke er så fleksible i bredden. Men jeg fikk den to ganger rundt hodet selv, så da gikk det sikkert bra for Sasha også. På bildene er det tause Birgitte som hjelper til som modell. Hun har ganske lite hode, så hun fikk pannebåndet på seg også. Birgitte har vært arbeidsløs ganske lenge, så det var bra for henne å bli tatt ned igjen fra hylla nå.

Arbeidet var fort gjort. Over middels tjukt garn på pinne 4 raser av gårde! Men hvis det blir en neste gang for lignende prosjekter, tror jeg nok at jeg skal velge et garn som har litt mindre akryl-følelse enn Viking Sportsragg. Heldigvis var ikke Sasha like kresen som meg. Ryktene fra Russland sier at hun var fornøyd med produksjonen.

Vintersøndag

Strikkepanjas søndagsvotter har stått på listen min lenge. En stund turte jeg ikke helt starte fordi det står i oppskriften at den ikke er til for nybegynnere. Men etterhvert innser jeg at jeg ikke er en nybegynner. Og det Strikkepanja oppgir som begrunnelse for at man bør ha litt trening, er at man kanskje må gjette litt for å få ting til å gå opp. Den som kjenner meg vet at jeg nesten aldri følger en oppskrift fra start til slutt. Enten fordi jeg kommer til å gjøre noe feil, eller fordi jeg tenker at dette kan jeg fikse på en enklere/bedre/finere måte selv. Så det blir ofte justeringer underveis. Hvorfor frykte en oppskrift som legger opp til det?

Garn: Drops BabyAlpaca Silk
Pinnenr: 2,25
Oppskrift: Strikkepanjas Søndagsvotter
Vekt: 75g *

Oppskriften gikk lett som en plett - det var artig å strikke, og det gikk raskt å lære seg repetisjonene. Jeg følte kniven mot strupen da jeg la opp til vottene. Tiden var knapp fram til strikkesvigerinnens og navnesøsterens bursdag, og ikke minst hadde jeg jo nettopp fullført alle julegavene, så jeg fryktet at hendene mine var litt strikkelei. Men med et mønster som viser framskritt hele tiden, og med et garn som er smørmykt i hendene gikk dette utrolig greit. Det er ikke så ofte at jeg klarer å strikke mønsterstrikk samtidig som jeg holder samtaler i gang eller følger med på tv, men denne gangen gikk det flott. Det bidro vel til at vottene ble ferdig til bursdagen.

Strikkesvigerinnen fulgte med på lasset, slik de fleste svigerinner gjør. Det har vært med blandede følelser at jeg har innsett hennes kapasitet og ferdigheter med pinnene. Det ene kunstverket etter det andre har åpenbart seg. På den ene siden har jeg vært stum av beundring over hennes evner, men på den andre siden har jeg kjent et voksende konkurranseinstinkt komme snikende. Dette bidro sikkert til den nevnte følelsen av kniven mot strupen. Til min store glede kan jeg i etterkant konstatere at konkurranseinstinktet har sluppet taket. Det var rett og slett en utrolig stor glede å få gi en strikkegave til en som strikker selv, og som derfor vet hva som ligger bak av omtanke.


* Den observante leser legger kanskje merke til at jeg her innfører en ny faktakategori. For prosjektene som er fullført i 2012 er jeg igang med prøveprosjekt på å notere ned vekt på alt jeg strikker. Vi får se hvor lenge det holder :)

Julegaver 2010

Det nærmer seg en måned siden jul, og de som ikke har åpna pakkene sine ennå, kan like gjerne få overraskelsen her på bloggen. Spøk til side. Det er jeg som er treig. Pakkene er åpna for lenge siden, men jeg har ikke fått somla meg til å publisere resultatene. Før nå.

Julegave 1: Sjal
Garn: Isager Alpaca 1
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Heklet sjal, i litt mindre utgave

Den duse lillafargen ropte Randi sitt navn da jeg så den på Island i oktober for over et år siden. Nøstet har ligget lenge og ventet på et passende prosjekt. Jeg har begynt på noen ting, for så å rekke opp igjen, fordi det viste seg at det ikke var riktig likevel. Isager Alpaca I er et supertynt garn med løpelengde 400m på 50g. Et nøste rakk derfor til hele sjalet. Jeg hadde akkurat nok til å hekle den siste ruta. Sammenføyningen er derfor gjort med sytråd i en litt mørkere nyanse. Jeg syns dette ble vellykka, og det virka som om mottakeren syns det også. Hun tok det i alle fall på seg med en gang hun hadde pakka det ut. Og fargen matcha skjorta hun hadde på seg helt perfekt.

Julegave 2: Skjerf

Garn: Nepal fra Drops
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Flettelue fra eget hode

Julegave 3: Lue

Garn: Nanuk

Pinnenr: 9

Oppskrift: Easy Lace Stashbuster Scarf (Ravelry-lenke)

Disse gavene er til to gode venninner. Elin hadde ønsket seg en svart lue, og jeg hadde lenge fantasert om å strikke en lue med sammenvevde fletter. Jeg henta litt inspirasjon her og der, og etter en runde med opprekking fordi lua ble altfor trang, gikk det strålende. Resultatet ble en ganske romslig lue, slik at man slipper å være så redd for luesveis, og flettene gjorde at den ble tjukk og god (med mye luft i), slik at man holder godt på varmen. Jeg har mål om å skrive ned oppskrifta før det blir for seint, men det ble ikke akkurat nå. Innvielse: Skitur 2. juledag

Det oransje nanuk-garnet som var på tilbud på den lokale garnbutikken før jul skrek etter Heidi. Jeg holdt stand en stund, fordi jeg ikke helt så for meg hva det kunne bli til. Men en dag ble det med meg hjem likevel. Det virket nesten som det var meningen, når nøstene fortsatt lå der selv om de andre fargene forsvant... Så en dag før jul da formen var sjaber og sofaen og strikkepinnene lokket mer enn noe annet, ble dette skjerfet til. Akkurat passe prosjekt for en hjemmedag med dårlig form. Tjukke pinner og hullmønster var et sjakktrekk for progresjonen, og det gikk fort til tross for at garnet ikke er det glatteste. Jeg lurte en stund på om jeg skulle piffe det litt ekstra opp med noen perler eller noe, for jeg syns kanskje det var litt stusselig slik det var. Men jeg landa på at jeg ikke ville bli fornøyd med noe oppiffing, så da var det enkle kanskje det beste. Mottakeren var strålende fornøyd med at jeg hadde landa på den avgjørelsen. Hun påstår det er det mykeste og beste skjerfet hun noen gang har hatt.

Julegave 4: Tøfler

Garn: Rester av Alfa og Topp til tå

Pinnenr: 7

Oppskrift: Fritt etter Tøffel i Eskimo

Julegave 5: Votter

Garn: Viking Sportsgarn
Pinnenr: 4,5 eller 5
Oppskrift: Nøstebarn sine tovede votter, men av erfaring strikker jeg dem litt lenger enn oppskrifta sier

Tøflene er en reprise av en tidligere suksess. Liv Guri kunne fortelle i høst at nå var det bare filler igjen av de hun fikk for noen år siden, etter at de hadde vært med i kofferter og sekker på ferier og seminarer. Og da hun beskrev dem som "de perfekte reisetøflene, fordi de tok så liten plass, og satt så godt på foten", var jeg allerede smigret nok til å hekle et nytt par. Selv om jeg vanligvis syns det er morsomst å finne nye oppskrifter. Noe har likevel skjedd med heklefastheten min siden sist. Disse ble lovlig stramme rundt foten, men jeg krysser fingrene for at Liv Guri har smalere fot enn meg og at de kanskje gir seg litt etter noen gangers bruk. Det er lov å håpe.

En gang i sommer fikk jeg inn et ønske om tova votter fra Olav. Han begynte med å si at jeg kunne velge farger og design, men etter noen dager kom det nytt spørsmål om ikke jeg kunne lage noen med sau på. Jeg begynte først med å strikke egendesigna mønstra votter med sau, men skjønte fort at det kom til å gå mye fortere å strikke ensfarga, og så brodere på sau i maskesting etterpå. Så det gjorde jeg. Og i et innfall av mild galskap plasserte jeg sauen langt nede på den ene votten og langt oppe på den andre. Svart og hvitt og helt plain var liksom litt for kjedelig for meg. Jeg pleier å forholde meg til farger og mønster eller struktur av noe slag. Tovinga gikk litt for hardt ut over vottene, og da de kom ut var de såvidt passe til meg. Men etter blokking med flasker av ulike størrelser og tykkelser for tommel og hoveddel, ble de heldigvis til mannestørrelse igjen. Mottakeren var øyensynlig også fornøyd da de ble overlevert noen dager før jul.

I tillegg til disse tingene strikka jeg altså en mobilsokk til Frank sin Iphone. Den glemte jeg helt å ta bilde av.

Flettejakke

Garn: Viking eco-alpaca
Pinnenr: 5
Oppskrift: Fra Lene H Samsøes hefte hos Sandnesgarn

Jeg strikket denne jakka med et tykkere garn enn oppskriften tilsa. Fordi jeg rett og slett digger å strikke med tykt alpakkagarn. Strikketøyet blir tett og mykt, med tungt og fint fall. Til en ettåring fulgte jeg derfor minste størrelse, 1/2 år, i maskeantall, men strikket lengden til 1-års størrelsen. Det ble fint. Mitt resultat ble kanskje litt smalere enn originalen (jf brystvidde-målet i oppskrifta), men jeg syns min ble mer enn bred nok. Og den passet fint til mottakeren.

Mottakerens mor syns jakka var så fin at hun ville ha en til seg selv. Jeg vet ikke helt om hun vet hvor mye jobb det er å strikke en slik jakke til en voksen, men jeg har ikke avvist henne ennå. Hun fyller 30 neste år, så kanskje det kan være en gaveide? Men hvis jeg skal strikke den igjen, vil jeg heller bruke ISAGER Alpaca 2. Garnet er litt dyrere, men det er glattere og avgir ikke så mange lange hår verken under produksjon eller under bruk. Så da gjenstår vel bare omregningen og arbeidet. Puh, godt jeg har lang tid på meg. Liker ikke strikke-stress.

Men det var var virkelig en morsom jakke å strikke. Jeg liker fletter og kabler! Hvis jeg ikke hadde likt å strikke den, hadde jeg vel ikke latt meg lokke til å strikke en i voksen-størrelse. :)

Til slutt et 'fellesbilde' av baby- og småbarnskolleksjonen fra august/september i år, klar til pakking og sending:

Mykeste myke jakke

Jeg produserer mer enn jeg blogger for tida. Ikke at jeg produserer så veldig masse, men jeg blogger jo absolutt ingenting, så det skal ikke så mye til. For noen uker siden ble jeg ferdig med denne jakka, til tantebarnet. Hun nærmer seg ett år, og jakka som jeg strikka på vårparten i fjor er ikke lenger ballongstor til henne. Så da var det på tide å strikke en ny.


Mønsteret er lett, men morsomt, med smale fletter som går over bare to rader (er det dette som kalles juksefletter?). I alle fall slipper man å styre med hjelpepinne, og det gjør det hele langt greiere. Jeg har i lang tid (mange år) hatt angst for jakker som strikkes i deler for så å monteres, men etter denne er jeg ikke på langt nær like skeptisk. Fordelen er jo absolutt at man ser framgangen så mye fortere. Og sammen med struktur i strikketøyet som også motiverer til framdrift var dette en flott jakke å strikke, som det gikk fort å bli ferdig med.

Jeg strikket str 9-12 mnd (hun fyller 1 i slutten av mai), men til tross for at jeg fulgte målene i oppskriften er verken jeg ekker mammaen i tvil om at jakka vil være passe når jenta skal starte i barnehagen til høsten. Innen den tid har mamma/bestemor lovet at hun skal strikke en monsterbukse med samme rødfargen i. Det blir sikkert bra. Beauty oventil og beast nedentil.

Garn: Sisu (Jakka skal egentlig strikkes i kasjmirgarn, det er derfor den heter mykeste myke jakke. Men fordi jeg vet at søstra mi ikke er spesielt glad i håndvask strikket jeg den i sisu)
Pinnenr: 3 og 3,5 (vanligvis må jeg gå 0,5 ned i pinnenr for å få riktig fasthet, men det måtte jeg ikke på denne jakka)
Oppskrift: Myk start (for øvrig en fantastisk strikkebok av May B. Langhelle)