Strikkepanjas søndagsvotter har stått på listen min lenge. En stund turte jeg ikke helt starte fordi det står i oppskriften at den ikke er til for nybegynnere. Men etterhvert innser jeg at jeg ikke er en nybegynner. Og det Strikkepanja oppgir som begrunnelse for at man bør ha litt trening, er at man kanskje må gjette litt for å få ting til å gå opp. Den som kjenner meg vet at jeg nesten aldri følger en oppskrift fra start til slutt. Enten fordi jeg kommer til å gjøre noe feil, eller fordi jeg tenker at dette kan jeg fikse på en enklere/bedre/finere måte selv. Så det blir ofte justeringer underveis. Hvorfor frykte en oppskrift som legger opp til det?
Garn: Drops BabyAlpaca Silk
Pinnenr: 2,25
Oppskrift: Strikkepanjas Søndagsvotter
Vekt: 75g *
Oppskriften gikk lett som en plett - det var artig å strikke, og det gikk raskt å lære seg repetisjonene. Jeg følte kniven mot strupen da jeg la opp til vottene. Tiden var knapp fram til strikkesvigerinnens og navnesøsterens bursdag, og ikke minst hadde jeg jo nettopp fullført alle julegavene, så jeg fryktet at hendene mine var litt strikkelei. Men med et mønster som viser framskritt hele tiden, og med et garn som er smørmykt i hendene gikk dette utrolig greit. Det er ikke så ofte at jeg klarer å strikke mønsterstrikk samtidig som jeg holder samtaler i gang eller følger med på tv, men denne gangen gikk det flott. Det bidro vel til at vottene ble ferdig til bursdagen.
Strikkesvigerinnen fulgte med på lasset, slik de fleste svigerinner gjør. Det har vært med blandede følelser at jeg har innsett hennes kapasitet og ferdigheter med pinnene. Det ene kunstverket etter det andre har åpenbart seg. På den ene siden har jeg vært stum av beundring over hennes evner, men på den andre siden har jeg kjent et voksende konkurranseinstinkt komme snikende. Dette bidro sikkert til den nevnte følelsen av kniven mot strupen. Til min store glede kan jeg i etterkant konstatere at konkurranseinstinktet har sluppet taket. Det var rett og slett en utrolig stor glede å få gi en strikkegave til en som strikker selv, og som derfor vet hva som ligger bak av omtanke.
* Den observante leser legger kanskje merke til at jeg her innfører en ny faktakategori. For prosjektene som er fullført i 2012 er jeg igang med prøveprosjekt på å notere ned vekt på alt jeg strikker. Vi får se hvor lenge det holder :)
4 kommentarer:
Kjempefine! Jeg er imponert, så tynt garn og så tynne pinner! Men resultatet kan du være stolt av. Koselig å gi bort til noen som strikker selv. Ikke vanlig, men sikkert kjærkommen gave.
Ha ei fortsatt fin uke!
Nydelige votter. Jeg er sikker på at svigerinnen også satte pris på gaven =)
Nydelige! Flott gave :)
Og kategorien vekt er jo super, både for nerder og andre som kanskje lurer på på hvor mye garn som trengs
Lekre votter, veldig feminine og forseggjorte. Flaks at de er til en strikker som virkelig veit å sette pris på dette! Og jeg kan herved avsløre at du er langt forbi nybegynnerstadiet. Det å aldri følge en oppskrift slavisk, men heller endre og tilpasse seg selv under veis er langt opp på viderekommendenivå! Gratulerer med opprykk! (o:
Og du har jammen oversikt over min strikk også! Du har helt rett, mannen fikk dobbeltstrikka lue, som han har klart å legge igjen ett eller annet sted... Hrmft. Jeg har trua med at jeg ikke strikker så mye som en maske til han før lua vender hjem igjen! Så nå kan han bare leite! Mens jeg kan strikke til meg selv med god samvittighet... (o:
Ha en strålende lørdag!
Legg inn en kommentar