fredag 21. september 2012

Monsterpåske

Påskebesøket i hytta vår pleier å begrense seg til mennesker og en påskehare. Men i år hadde vi fornemt monsterbesøk. Toåringen hadde fattet at hun hadde et monster på baken, og benyttet gladelig anledningen til å skremme intetanende påskegjester.


Buksa ble produsert for snart to år siden, men takket være lang ribb nederst på beina fungerte den strålende helt fram til påske, og med mindre hun har strukket seg veldig i sommer, kan den muligens også holde fram til jul. Hurra for strikkeplagg som varer! Buksa ble strikket i Falk, og selv om jeg syns jeg husker at jeg syns det var litt hardt å strikke med, er buksa fin som ny selv etter flittig barnehagebruk i to sesonger. Ikke dårlig!


fredag 14. september 2012

Mariusmaraton

For omtrent ett år siden hadde jeg akkurat jobbet meg igjennom mariustunikaen til meg selv. Det hadde tatt lang tid, LANG tid. Sånn ca dagen etter at jeg hadde festet den siste tråden, kunne min kjære lillesøster meddele et beskjedent julegaveønske: Mariusgenser til seg selv og til dattera. Jeg holdt på å miste haka ned på 5. knappehullet. Her hadde jeg akkurat brukt et gjennomsnittlig svangerskap av tid på min egen versjon, og så ville hun at jeg skulle trylle fram versjon 2 og 3 på ca halvparten av tida? I tillegg til alt det andre som også skulle være klart til å pakkes inn og legges under diverse trær?

Konkurranseinstinktet slo inn! Hvorfor ikke prøve? Noen uker senere bød det seg i alle fall en anledning for en pangstart. Jeg skulle på konferanse, og hva er vel bedre og mer egnet som konferanse-(og konkurranse)strikk enn ensfarget rundt og rundt start på  barnegenser? Ingenting, er svaret. Og det gikk fort! På to dager var bolen ferdig og vips, tre uker senere var den versjon 2 av pinnene! For en forbedring siden første versjon!

Men versjon 3 måtte vente. Først var vi usikre på fargevalg, og så var vi usikre på garnvalg. Og konkurranseinstinktet hadde åpenbart allerede fått tilfredsstillelse. Hmmm. Resultatet ble at gaven ble overrakt i form av et (såvidt) påbegynt erme, og masse garnnøster. Jeg tenkte at det skulle bli god tid til strikking rett etter jul. Men, tradisjonen tro var heller ikke alle andre julegaver ferdig før jul, så romjula måtte brukes til diverse fullføring. Og etter nyttår var det flere andre prosjekter som stod i kø. Den nye målsetningen ble derfor å ha genseren ferdig til påske, da skulle vi treffes alle tre. Som tenkt, så gjort! Uten konkurranse denne gangen.

Garn: Sandnes Sisu til niesa og Drops Merino Extra Fine til søstra
Pinnenr: 2,5, 3 og 3,5 til niesa og 3, 3,5 og 4 til søstra
Oppskrift: egentilpasset mix og triks til niesa, basert på Sandnes Tema 15 Klassikere, modell 11 som også ble brukt til søstra
Vekt: ukjent til niesa og 565g til søstra

Resultatet ble altså 3 versjoner i løpet av ett og et halvt år. En lang maraton, og kanskje knapt nok en maraton? For mange er det sikkert hverdagskost å strikke mange versjoner av samme mønster. Men for meg tilhører det de absolutte sjeldenhetene. Det er jo så mange spennende oppskrifter, at man bør prøve noe nytt heller enn å repetere seg selv. Men hva gjør man ikke når man får konkrete strikkeønsker fra kjære familiemedlemmer? Avslutninga på maratonen ble litt mer intens vanlig. Litt som Meretes kaldsvetteinnlegg, gikk også mine pinner varme for at jeg skulle rekke å bli ferdig før nøstet rakk å bli tomt. Heldigvis endte det godt, jeg hadde ca 20 cm igjen av grunnfargen da jeg hadde strikka siste maske med svart. Puh.



PS: Det var for øvrig denne jeg strikket på da jeg traff Anne på landet på privat strikkedate i mars. Sommeren hadde kommet til hovedstaden, og vi møttes i Botanisk hage i optimistisk tro på at den var kommet for å bli. Men, det var den altså ikke, og vi måtte søke dekning i nærmeste kaffebar for ikke å bli våte og kalde. Men, takk for et koselig møte, Anne!

fredag 7. september 2012

Isfletter

I januar hadde vi besøk av mannens russiske vertsbror fra en utveksling på videregående og hans familie. Som vanlig hadde jeg få skrupler, og ble fort så husvarm at jeg fant fram strikketøyet selv om vi hadde gjester, med den konsekvensen at de kjøpte garn i avskjedsgave til meg da de dro. Bra at noen fatter pointet!

I februar skulle mannen til Russland og blant annet avlegge den samme familien et besøk. Avgjørelsen ble derfor raskt tatt om at garnet jeg hadde fått skulle trylles om til noe som kunne bli med til Russland - til giverne. Litt som ta den ring og la den vandre, men uansett moro syns jeg! Og hvor trenger man vel ullplagg mer enn i vinterkalde Russland?


Garn: Viking Sportsragg
Pinnenr: 4
Oppskrift: Fra hodet
Vekt: 145g tilsammen (110g til halsen og 35g til pannebåndet)

8 år gamle Sasha kunne være en passende mottaker, så slapp jeg å gjøre forskjell på mor og far. Halsen ble til mens jeg strikket, og ble derfor muligens litt trang, siden fletter ikke er så fleksible i bredden. Men jeg fikk den to ganger rundt hodet selv, så da gikk det sikkert bra for Sasha også. På bildene er det tause Birgitte som hjelper til som modell. Hun har ganske lite hode, så hun fikk pannebåndet på seg også. Birgitte har vært arbeidsløs ganske lenge, så det var bra for henne å bli tatt ned igjen fra hylla nå.

Arbeidet var fort gjort. Over middels tjukt garn på pinne 4 raser av gårde! Men hvis det blir en neste gang for lignende prosjekter, tror jeg nok at jeg skal velge et garn som har litt mindre akryl-følelse enn Viking Sportsragg. Heldigvis var ikke Sasha like kresen som meg. Ryktene fra Russland sier at hun var fornøyd med produksjonen.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...