Spirallue

Det er julegavelagetid, og bunkene med ferdigstrikkede saker og ting vokser i de tusen hjem. Så også i mitt, men det er selvfølgelig ubloggelig før etter julaften. Alt har likevel ikke vært julegaver den siste tida. En forsinket bursdagsgave er nå bloggeklar.

Mamma fikk påvist brystkreft på forsommeren, og i hele høst har hun gått til cellegiftbehandling. Hun mistet alt håret tidlig, så da hun ønsket seg en lue i bursdagsgave, var det selvfølgelig allerede avgjort at hun skulle få det. Vi gikk gjennom en rekke mønster på ravelry, og endte opp med spirallua til Woolly Wormhead.

 

Garn: Diverse bomullsgarn, dobbel tråd
Pinnestr: 4.5
Oppskrift: Spiral Play av Woolly Wormhead

Vi måtte gjøre noen tilpasninger. For eksempel ville mamma ha lue i bomull og ikke i ull. Og hun ville også at den ikke skulle gjøre så mye mer av seg enn å være en lue som dekket hodet. De mange spiralene var fargerike nok, så hun trengte ikke ekstra effekter i 3D eller som en hale, slik luene som det er bilde av på oppskrifta har. Men ellers er dette en oppskrift som går ut på at man jobber seg fram etter ad-hoc-prinsippet, så det er lagt opp til at man skal gjøre tilpasninger.

Heklinga av spiralene gikk relativt fort, og jeg brukte ikke mye garn til dette. Sammenføyningen var mer komplisert, og for å være sikker på at det jeg lagde ble en lue (og ikke for eksempel en grytelapp) gikk jeg til anskaffelse av et hode (også kalt tause Birgitte). Isoporhodet er praktisk. Hun hyler ikke når jeg stikker nåler i henne og hun står helt stille når jeg skal ta bilde av henne. Som samboer er hun også grei - hun roter nesten ikke. Hun er kanskje litt uttrykksløs, men hun har sin helt klare funksjon. Hodet hennes er hullete og bulkete etter at jeg har stukket knappenåler og heklenåler gjennom spiralene for å holde dem på plass og sammen.

Det har likevel tatt sin tid med denne lua. Det var vanskelig å skjønne hvor stor en lue må være, og da jeg trodde jeg var ferdig første gangen, hadde jeg bare laget en kalott. Så da var det på igjen med ny runde. I tillegg skal det nevnes at jeg hekla to runder med spiraler, for da jeg var nesten helt ferdig første gang var det en frekkas som stjal(!) posen med hekletøyet i. Makan til frekkhet. Han ble sikkert skuffa over at det ikke var f.ex lommebok i posen, men da kunne han bare spurt meg først, så ville jeg sagt at det var det ikke. Da hadde han sluppet å stjele. Uansett ble lua sendt i posten på fredag, og idag bør den vel være mottakeren i hende. Så er det bare å krysse fingrene for at den passer.

Monsterbukse

Monsterbuksa til gullungen har vært etterspurt og påtenkt lenge. Jeg nevnte den i vår her i bloggen. Det var meningen at mamma skulle strikke den, men hun fikk strikkeforbud på grunn av en stiv skulder. Så da vintersesongen nærmet seg, gikk jeg igang med opplegget til denne buksa.

 

Garn: Dale Falk (presis 3 nøster brun og 1 nøste grønn) og diverse rester fra lageret
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Jeg tok utgangspunkt i DuBedåre sin oppskrift, men jeg gjorde følgende endringer:
- Jeg la opp 130m med Dale Falk (se notis nederst i bloggen til DuBedåre om tykkere garn) for å få en midt-i-mellom-størrelse.
- Jeg strikket løpegang for strikk (med brettekant) i stedet for vrangbord øverst. Her syns jeg oppskriften til DuBedåre er litt upresis, for hun skriver vrangbord et sted og brettekant et annet...
- Jeg felte 12 ganger i stedet for 8 på beina, for å unngå at de ble så vide nederst


Monsterbuksene er neppe noen nyhet lenger. De har gått som en farsott gjennom et hav av blogger og på diverse hobbyforum. Jeg er vel heller seint ute. Men, som vi alle vet - bedre seint enn aldri. Og det var jo nå det passet i forhold til barnehagetid for mottakeren.

Det var morsomt å strikke buksa (striper er jo alltid et sjakktrekk), selv om jeg ikke syns Falk var noe særlig godt å strikke med. For stivt for min smak. Jeg holder nok heller en knapp på Smart sånn generelt. Men valget falt altså på Falk denne gangen pga fargene.

Men altså - det er flere positive ting å trekke fram fra dette arbeidet. Strikkinga gikk fort. Jeg får vanligvis en downperiode når jeg er mellom 50% og 75% ferdig med et arbeid, eller når jeg skal i gang med bein nr 2 eller sånn. Men denne gangen gikk det av seg selv. I tillegg kan det nevnes at dette arbeidet ikke produserte en eneste rest. Jeg brukte AKKURAT 3 nøster brun og AKKURAT ett nøste grønn. Det hadde ikke gått uten de justeringene jeg gjorde på mønsteret. Så selv om de ble gjort etter ad-hoc-metoden lurer jeg nesten på om det var skjebnebestemt, sånn i ettertid. Det er helt fantastisk med prosjekter som ikke genererer rester. I tillegg er jo denne buksa av en sånn art at den faktisk bruker opp rester, til munn og øyne og tenner og sånn. Så - hurra for buksa som minket garnlageret!

Til slutt skal det nevnes at jeg hadde med dette strikketøyet på korøving en gang. Og hun som sitter ved siden av meg kommenterte at hennes favoritt under-dress-i-barnehagen (der hun jobber) var slike ullbukser. Hei hopp. Buksa gleder mange!

Marte blogger gamle strikkeprosjekter, del 2

For en god stund siden, blogget jeg om noen toveprosjekter. De lange slangene fikk jeg aldri presentert i ferdig form her på bloggen. Etter fingerstrikking, og toving, ble de limt sammen av flytende naturgummi fra Panduro, og sånn ble de til et sitteunderlag. Naturgummien gjør at det blir et anti-skli sitteunderlag, samtidig som den gjør at jeg slapp å sy alle slangene sammen. Puh. Jeg er ikke så glad i å sy.

Sitteunderlaget ble gitt til mamma i julegave i fjor. Siden det har det hatt fast plass på hennes stol på kjøkkenet:

 

Det var et godt alternativ til å bruke det utendørs, selv om et gummibelagt (og derfor vanntett) sitteunderlag i ull kan være godt å ha når man er på tur og skal spise nistepakken sin i disse dager. Den er fin å se på, men jammen kan man bli våt og kald av å sitte rett på snøen.

Kanskje jeg må lage et til? Dette var i alle fall en flott måte å bruke opp restegarn på.

Strikkebaby, eller..

..Marte blogger gamle strikkeprosjekter del 1

For noen uker siden var jeg i Ålesund en tur, og da fikk jeg hilse på mottakeren av omslagsbodyen jeg strikket for ikke så lenge siden. Som jeg har nevnt før var bodyen strikket av restegarn fra tidligere prosjekter, blant annet til storebror. Og da jeg kom på besøk, hadde jammen lillebror arva etter storebror, så plutselig var han kledd nesten utelukkende i klær fra meg. Det syns jeg var morsomt, så da ble det fotoshoot.

Sokker, lue, jakke og body er fra meg. Lue, jakke og sokker er strikka etter mønster fra Nøstebarn. Den matchende strømpebuksa er fra NameIt (tror jeg) og det fantastiske hjemmestrikka teppet er det en annen venninne av den stolte mor som har strikka.

Nøstebarns voksejakke

 

Garn: Nøstebarn 2-tråds merino
Pinnenr: 3
Oppskrift: Voksejakke fra Nøstebarn

Den første av to venninner som hadde termin på sensommeren visste at hun skulle få en jente. Jeg ville strikke noe som ikke var så rosa, men som likevel kunne matche den øvrige garderoben til det lille vidunderet. Først prøvde jeg meg med vekselvis lys rosa, lys lilla og brun, men det ble for spraglete, så da ble løsningen stripete lys lilla og brun, og så med noen lyse rosa striper over. De to grunnfargene går nesten i hverandre, så det gir en spennende effekt og endring fra hvis man ser den på avstand, og på nært hold.

Oppskriften på denne jakka er vel velkjent for de fleste. Jeg har også strikket den før (før jeg begynte å blogge strikkeriene mine). Det var en ensfarget versjon, og jeg husker at jeg syns det var langtekkelig å strikke den. Tanken var at med litt striper ville det bli morsommere denne gangen. Jeg kan røpe at det var morsomt til 1 cm ut på "jakkekroppen". Første ermet gikk fort, men deretter var det en kraftanstrengelse å komme seg over til andre ermet. Det er synd at denne jakka er så praktisk, og kan brukes så lenge, for den er ikke blant mine favoritter strikkemessig. Jeg tror det er rillestrikken som tar luven fra meg. Neste gang lurer jeg på om jeg skal ta utgangspunkt i mønsteret, og strikke en vrangbordjakke heller. Må strikke andre veien, altså begynne nederst foran eller bak, og så strikke rundt over skuldrene. Har en følelse av at jeg vil like det bedre. Og så er det jo spennende å lage egne versjoner av ferdige mønstre... :)

Men som en trøst falt jakka i alle fall i smak hos mor (og datter, så vidt jeg vet). Da var det verdt strevet after all. Heldigvis! :)

Fuglemammas omslagsbody

 

Garn: Nøstebarn 2-tråds merino
Pinnenr: 3
Oppskrift: Fuglemammas omslagsbody fra Myk start

Den andre av to de venninnene som ventet barn på slutten av sommeren var veldig spesifikk i ønsket sitt om strikkeplagg. Noen ganger er det lurt, og i dette tilfellet var den vordende mor selv en habil strikker, med de samme bøkene som meg i bokhylla, så da var det greit å avklare, så hun slapp å sitte med dobbelt opp av samme ting. Kravet mitt var at jeg skulle kunne bruke opp litt av restene av never-ending Nøstebarn-hespene som jeg kjøpte da storebror ble født for to år siden. Han fikk en babyjakke strikket i et stykke (finner ikke oppskrifta på nettet, men den er i Nøstebarn-boka), i fargene natur, brun og blå. Ved å strikke på restegarnet kunne jeg jo lage noe som matchet. Det var tanken. Moren ønsket seg omslagsbodyen fra Myk start, og det passa egentlig bra siden jeg hadde sett på den og hatt lyst til å prøve meg på den tidligere.

Da tiden for å gå i gang kom, var jeg likevel litt ambivalent. Jeg hadde akkurat fullført voksejakka over, og var egentlig ganske lei av å strikke med tynt garn. Så jeg måtte samle en del energi før jeg klarte å gå i gang. Men da var det gjort! Kombinasjonen av striper, og det faktum at vrangbordstrikk viser framgang langt raskere enn rillestrikk, gjorde dette til en lek. Samtidig er det spennende å strikke nye ting. Jeg er en som vanligvis leser oppskrifter og forstår framgangen, og på den måten har en oversikt over strikketøyets framdrift fra a til å. Men dette var noe nytt. Bak- og framdelene strikket i ett stykke, fra skritt til skritt. Spennende. Jeg skjønte ikke vitsen med at det bare skulle henge sammen på en skulder før jeg hadde strikket forbi der, og det gikk opp for meg at det var det som gjorde det mulig med omslag. Aha-opplevelse! Samtidig var det mye øking og felling, som også bidro til at det var spennende å strikke videre. Alt i alt – en flott strikkeopplevelse!

Neste gang skal jeg strikke 3-6 mnd. Venter bare på at noen skal bli gravide... :)

Flettejakke

Garn: Viking eco-alpaca
Pinnenr: 5
Oppskrift: Fra Lene H Samsøes hefte hos Sandnesgarn

Jeg strikket denne jakka med et tykkere garn enn oppskriften tilsa. Fordi jeg rett og slett digger å strikke med tykt alpakkagarn. Strikketøyet blir tett og mykt, med tungt og fint fall. Til en ettåring fulgte jeg derfor minste størrelse, 1/2 år, i maskeantall, men strikket lengden til 1-års størrelsen. Det ble fint. Mitt resultat ble kanskje litt smalere enn originalen (jf brystvidde-målet i oppskrifta), men jeg syns min ble mer enn bred nok. Og den passet fint til mottakeren.

Mottakerens mor syns jakka var så fin at hun ville ha en til seg selv. Jeg vet ikke helt om hun vet hvor mye jobb det er å strikke en slik jakke til en voksen, men jeg har ikke avvist henne ennå. Hun fyller 30 neste år, så kanskje det kan være en gaveide? Men hvis jeg skal strikke den igjen, vil jeg heller bruke ISAGER Alpaca 2. Garnet er litt dyrere, men det er glattere og avgir ikke så mange lange hår verken under produksjon eller under bruk. Så da gjenstår vel bare omregningen og arbeidet. Puh, godt jeg har lang tid på meg. Liker ikke strikke-stress.

Men det var var virkelig en morsom jakke å strikke. Jeg liker fletter og kabler! Hvis jeg ikke hadde likt å strikke den, hadde jeg vel ikke latt meg lokke til å strikke en i voksen-størrelse. :)

Til slutt et 'fellesbilde' av baby- og småbarnskolleksjonen fra august/september i år, klar til pakking og sending:

Vinterpynteskjørt

Lysten til å gå med skjørt forsvinner ikke selv om det er snø. Og med den kalde vinteren vi hadde i år, ble jeg inspirert til å strikke et varmt skjørt for bruk i den kalde årstiden.
Det ble ikke ferdig før etter påske, så nå venter jeg utålmodig på vinteren igjen, og på en anledning til å pynte meg på kalde vinterdager.



Garn: Masse forskjellig svart garn
Pinnenr: 4 kanskje
Oppskrift: Ut av hodet

Inspirasjonen fra en litt perifer kollega er tydelig for dem som kjenner henne. Vi møtes på konferanser, og hun har høstet ros og kommentarer for sine skjørt i en årrekke. Men mens hun velger å bruke restegarn til sine skjørt, og dermed lage dem fargerike som få, valgte jeg å heller bruke svart garn av mange forskjellige typer, og å la teksturforskjellen være det som gjør skjørtet. Det gir et mer pyntet uttrykk, slik jeg ville ha det. Og hyppig garnbytte gjorde at det ble morsomt å strikke det.

Edit
Forsøk på en oppskrift:
Skjørtet strikkes på tvers, fram og tilbake (opp og ned) i rillestrikk. Legg opp så mange masker som du vil ha ift lengden på skjørtet. Jeg la opp 80 m til et knelangt skjørt. Det er bedre med litt for få masker enn litt for mange, for det går fint å gjøre skjørtet litt lengre helt til slutt.

Strikk rillestrikk fram og tilbake. For å få sleng i skjørtet, strikker du inn noen kiler, dvs at du snur i omgangen. Mine kiler er stort sett strikket 2 eller 3 m, snu, og så økende 2 el 3 m pr omgang, opp til toppen (i mitt tilfelle ca 2/5 opp på skjørtet), og deretter 2 el 3 m mindre pr omgang tilbake til nederste kant av skjørtet. Her er valgmulighetene mange. Korte økingsintervaller i kilene gir mye sleng, lange økingsintervaller gir lite sleng. Man kan selvfølgelig også variere høyden på kilene, ved å variere hvor mange omganger man strikker med snuing før man snur. Eller man kan lage kiler med korte økingsintervaller nederst og lange intervaller øverst, slik at sidene på kilene blir litt buet, i stedet for rettlinjet.

Mitt skjørt har fire kiler. Hadde jeg strikket det om igjen, ville jeg nok lagt inn flere, og brattere kiler (altså med lengre økingsintervaller i kilene), men når jeg har det på, syns jeg likevel det faller ganske fint slik det er nå.
Videre gjorde jeg trådbyttene i øvre kant av skjørtet (altså motsatt side av strikketøyet ift der kilene er). Dette er fordi alle trådfestene bidrar til at kanten her blir tykkere, og jeg ville heller ha en solid og tykk kant oppe på skjørtet enn nede.

Du følger denne malen med riller over alle maskene (hele skjørtet) eller deler av maskene (kiler/sleng) til strikketøyet er så langt at det sitter fint rundt livet/hoftene/bakenden. Fell så av, og sy sammen oppleggskanten og avfellingskanten.
For å få hold i øvre enden av skjørtet skal du så strikke eller hekle noen runder øverst i linningen. Jeg valgte å hekle fastmasker fordi det er mindre fleksibelt enn strikk når det er ferdig, og lettere å regulere faktisk størrelse underveis mens man hekler. Det er her du har muligheten til å øke skjørtelengden, ved å hekle (eller strikke) flere runder. Her kan du velge om du vil hekle/strikke rundt og rundt eller fram og tilbake og så feste med knapp. Det siste vil gi en åpning øverst i linningen. Jeg har gjort dette, fordi jeg liker at ting sitter godt over hoftene, og ikke sklir ned, samtidig som de helst skal være lette å få over bakenden.

Til slutt fester du tråder, syr i knapp (hvis du har valgt den løsningen), og.... ta-da, så har du et skjørt. :-D


Jeg har som sagt valgt å strikke med ulike svarte garn, mohair, alpakka, glitter og perler, i ulike tykkelser. Fordi de har ulike tykkelser brukte jeg innimellom rester av svart sokkegarn som en 'støttetråd' for å få hold i strikketøyet/skjørtet. Kilene mine har jeg også strikket i rent svart sokkegarn (enkel tråd Falk/Smart eller dobbel tråd av tynnere kvalitet).

Men alstå: farger, tekstur mm er jo fritt valg. Det er det som er så bra med dette skjørtet, at du kan lage et luftig skjørt med tynt garn og tykke pinner eller et tykt skjørt med tykkere garn og tynnere pinner. Det eneste du må regulere er maskeantallet ift lengden du vil at skjørtet skal ha.

Lykke til!!

Nøstebarn-tunika

Jeg falt fullstendig for denne tunikaen da jeg så den i Nøstebarn-boka for noen år siden. Det tok en stund før den kom på pinnene. Og så tok det en stund før den ble ferdig. Og nå har den jammen ligget i skapet en stund også. Eller - den har ikke bare ligget i skapet. Den har vært med rundt overalt i sommer og har vært flittig brukt.



Garn: Nøstebarn Angora-merino
Pinnenr: 5 og 6
Oppskrift: Nøstebarn

Det gikk relativt fort å strikke den, men kombinasjonen av tjukke pinner og tynt garn er likevel ikke den aller beste syns jeg. Og når jeg skulle i gang med ermene, på strømpepinner, gikk det skikkelig treigt en stund.
Jeg valgte å legge opp til den minste størrelsen, og så strikke den like lang som medium. Det er jeg fornøyd med. Genseren er så tynn at dersom den ikke hadde vært ettersittende, ville den bare blitt hengende som en lase rundt kroppen min. Så da er det bedre at den er trang.
Det jeg ikke er så fornøyd med, er at angora-merino-garnet til Nøstebarn loer. Masse. Grå lo på hvit genser kunne jeg godt vært foruten. Hvis noen har noen tips til hva jeg kan gjøre for å minke loingen, blir jeg happy.

Lotterier

Jeg kom over en link til Ellen Sand sin blogg, med et lotteri på kjoler som hun har sydd selv. Jeg har tatt lodd på denne kjolen, og krysser fingrene. Trekninga er på fredag.



Og etter å ha surfa litt mer rundt om kring i den store verdenen av hobbyblogger, kom jeg også over Drømmehjerte, som også har et lotteri. Denne gangen passer den kanskje helst til niesa mi hvis det blir kjole, men hjerter kommer også alltid godt med.

Mykeste myke jakke

Jeg produserer mer enn jeg blogger for tida. Ikke at jeg produserer så veldig masse, men jeg blogger jo absolutt ingenting, så det skal ikke så mye til. For noen uker siden ble jeg ferdig med denne jakka, til tantebarnet. Hun nærmer seg ett år, og jakka som jeg strikka på vårparten i fjor er ikke lenger ballongstor til henne. Så da var det på tide å strikke en ny.


Mønsteret er lett, men morsomt, med smale fletter som går over bare to rader (er det dette som kalles juksefletter?). I alle fall slipper man å styre med hjelpepinne, og det gjør det hele langt greiere. Jeg har i lang tid (mange år) hatt angst for jakker som strikkes i deler for så å monteres, men etter denne er jeg ikke på langt nær like skeptisk. Fordelen er jo absolutt at man ser framgangen så mye fortere. Og sammen med struktur i strikketøyet som også motiverer til framdrift var dette en flott jakke å strikke, som det gikk fort å bli ferdig med.

Jeg strikket str 9-12 mnd (hun fyller 1 i slutten av mai), men til tross for at jeg fulgte målene i oppskriften er verken jeg ekker mammaen i tvil om at jakka vil være passe når jenta skal starte i barnehagen til høsten. Innen den tid har mamma/bestemor lovet at hun skal strikke en monsterbukse med samme rødfargen i. Det blir sikkert bra. Beauty oventil og beast nedentil.

Garn: Sisu (Jakka skal egentlig strikkes i kasjmirgarn, det er derfor den heter mykeste myke jakke. Men fordi jeg vet at søstra mi ikke er spesielt glad i håndvask strikket jeg den i sisu)
Pinnenr: 3 og 3,5 (vanligvis må jeg gå 0,5 ned i pinnenr for å få riktig fasthet, men det måtte jeg ikke på denne jakka)
Oppskrift: Myk start (for øvrig en fantastisk strikkebok av May B. Langhelle)