Julegaver 2011

Ikke før har jeg rukket å presentere julegavene fra sist, så skyter jeg i gang med julegaver for neste år (egentlig i år). Overilt vil kanskje noen si, men klok av skade - jeg har bare en gang tidligere blitt ferdig med alle julegavene jeg gjerne ville bli ferdig med før julaften - har jeg i år meldt meg på Annepålandets julegave-samstrikk for 2011.

Januars julegavebidrag er et vottepar. Det har vært ferdig i flere uker, men siden det har har vært så lenge til slutten av januar, har jeg ikke tatt bilder ennå. Jeg hadde jo så god  tid. Men idag gikk det opp for meg at tida var i ferd med å renne ut. Så nå blogger jeg det, foreløpig uten bilder. Supplerende informasjon kommer snarlig.

Edit
Januarjulegavevottene er strikket etter inspirasjon fra vottene til to gode kolleger av meg. De har kjøpt sine på folkemuseet i Sogn. Jeg, som sunnmøring og strikkekyndig, ville selvfølgelig nødig bruke penger på å kjøpe noe jeg trodde jeg kunne få til selv.

"Flettekanten" nederst var en liten utfordring, men etter å ha tatt originalene nærmere i øyesyn, klarte jeg i alle fall å skjønne såpass at jeg kunne lage en etterligning. Det er jeg ganske fornøyd med.

Garn: Østlandsgarn
Pinnenr: 3
Oppskrift: Fritt etter av gammel vott

Til forskjell fra de gamle vottene, ble mine litt strammere, til tross for likt maskeantall. Jeg har med andre ord strikket litt strammere. Det var meningen at de skulle være en smal modell, og selv om jeg får dem på hendene (nesten) uten problemer, er nok disse laget for noen som har slankere (og lengre) lemmer enn jeg har, altså for en med pianofingre. Jeg får holde øynene åpne gjennom året, og studere hendene til potensielle mottakere av julegaven.

Dobbelstrikkede votter er en favoritt i familien, i og med at de er mer slitesterke, og varmere, enn enkeltstrikkede votter. Dette var i tillegg et morsomt, men enkelt mønster, og så liker jeg jo veldig godt å klare å strikke etter originaler uten å ha oppskrift. Jeg valgte å strikke i Østlandsgarn for at de skulle kunne tove seg litt ved bruk. Vet ikke helt hvor lurt det var, tatt i betraktning at de er blitt så smale som de er, men gjort er gjort, og jeg angrer ikke. Noen blir sikkert glade for disse i desember.


Her er mine votter på pinnene, ved siden av en av originalene

Julegaver 2010

Det nærmer seg en måned siden jul, og de som ikke har åpna pakkene sine ennå, kan like gjerne få overraskelsen her på bloggen. Spøk til side. Det er jeg som er treig. Pakkene er åpna for lenge siden, men jeg har ikke fått somla meg til å publisere resultatene. Før nå.

Julegave 1: Sjal
Garn: Isager Alpaca 1
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Heklet sjal, i litt mindre utgave

Den duse lillafargen ropte Randi sitt navn da jeg så den på Island i oktober for over et år siden. Nøstet har ligget lenge og ventet på et passende prosjekt. Jeg har begynt på noen ting, for så å rekke opp igjen, fordi det viste seg at det ikke var riktig likevel. Isager Alpaca I er et supertynt garn med løpelengde 400m på 50g. Et nøste rakk derfor til hele sjalet. Jeg hadde akkurat nok til å hekle den siste ruta. Sammenføyningen er derfor gjort med sytråd i en litt mørkere nyanse. Jeg syns dette ble vellykka, og det virka som om mottakeren syns det også. Hun tok det i alle fall på seg med en gang hun hadde pakka det ut. Og fargen matcha skjorta hun hadde på seg helt perfekt.

Julegave 2: Skjerf

Garn: Nepal fra Drops
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Flettelue fra eget hode

Julegave 3: Lue

Garn: Nanuk

Pinnenr: 9

Oppskrift: Easy Lace Stashbuster Scarf (Ravelry-lenke)

Disse gavene er til to gode venninner. Elin hadde ønsket seg en svart lue, og jeg hadde lenge fantasert om å strikke en lue med sammenvevde fletter. Jeg henta litt inspirasjon her og der, og etter en runde med opprekking fordi lua ble altfor trang, gikk det strålende. Resultatet ble en ganske romslig lue, slik at man slipper å være så redd for luesveis, og flettene gjorde at den ble tjukk og god (med mye luft i), slik at man holder godt på varmen. Jeg har mål om å skrive ned oppskrifta før det blir for seint, men det ble ikke akkurat nå. Innvielse: Skitur 2. juledag

Det oransje nanuk-garnet som var på tilbud på den lokale garnbutikken før jul skrek etter Heidi. Jeg holdt stand en stund, fordi jeg ikke helt så for meg hva det kunne bli til. Men en dag ble det med meg hjem likevel. Det virket nesten som det var meningen, når nøstene fortsatt lå der selv om de andre fargene forsvant... Så en dag før jul da formen var sjaber og sofaen og strikkepinnene lokket mer enn noe annet, ble dette skjerfet til. Akkurat passe prosjekt for en hjemmedag med dårlig form. Tjukke pinner og hullmønster var et sjakktrekk for progresjonen, og det gikk fort til tross for at garnet ikke er det glatteste. Jeg lurte en stund på om jeg skulle piffe det litt ekstra opp med noen perler eller noe, for jeg syns kanskje det var litt stusselig slik det var. Men jeg landa på at jeg ikke ville bli fornøyd med noe oppiffing, så da var det enkle kanskje det beste. Mottakeren var strålende fornøyd med at jeg hadde landa på den avgjørelsen. Hun påstår det er det mykeste og beste skjerfet hun noen gang har hatt.

Julegave 4: Tøfler

Garn: Rester av Alfa og Topp til tå

Pinnenr: 7

Oppskrift: Fritt etter Tøffel i Eskimo

Julegave 5: Votter

Garn: Viking Sportsgarn
Pinnenr: 4,5 eller 5
Oppskrift: Nøstebarn sine tovede votter, men av erfaring strikker jeg dem litt lenger enn oppskrifta sier

Tøflene er en reprise av en tidligere suksess. Liv Guri kunne fortelle i høst at nå var det bare filler igjen av de hun fikk for noen år siden, etter at de hadde vært med i kofferter og sekker på ferier og seminarer. Og da hun beskrev dem som "de perfekte reisetøflene, fordi de tok så liten plass, og satt så godt på foten", var jeg allerede smigret nok til å hekle et nytt par. Selv om jeg vanligvis syns det er morsomst å finne nye oppskrifter. Noe har likevel skjedd med heklefastheten min siden sist. Disse ble lovlig stramme rundt foten, men jeg krysser fingrene for at Liv Guri har smalere fot enn meg og at de kanskje gir seg litt etter noen gangers bruk. Det er lov å håpe.

En gang i sommer fikk jeg inn et ønske om tova votter fra Olav. Han begynte med å si at jeg kunne velge farger og design, men etter noen dager kom det nytt spørsmål om ikke jeg kunne lage noen med sau på. Jeg begynte først med å strikke egendesigna mønstra votter med sau, men skjønte fort at det kom til å gå mye fortere å strikke ensfarga, og så brodere på sau i maskesting etterpå. Så det gjorde jeg. Og i et innfall av mild galskap plasserte jeg sauen langt nede på den ene votten og langt oppe på den andre. Svart og hvitt og helt plain var liksom litt for kjedelig for meg. Jeg pleier å forholde meg til farger og mønster eller struktur av noe slag. Tovinga gikk litt for hardt ut over vottene, og da de kom ut var de såvidt passe til meg. Men etter blokking med flasker av ulike størrelser og tykkelser for tommel og hoveddel, ble de heldigvis til mannestørrelse igjen. Mottakeren var øyensynlig også fornøyd da de ble overlevert noen dager før jul.

I tillegg til disse tingene strikka jeg altså en mobilsokk til Frank sin Iphone. Den glemte jeg helt å ta bilde av.