Hals over hode

Denne halsen dukket opp på en av mine vandringer i nettverdenen. Etter den elskede Mariustunikaen hadde jeg noe restegarn som jeg ville skulle bli til noe fint. Selv om ull har noen overlegne kvaliteter på mange områder, elsker jeg også alpakka for fallet og tyngden i garnet. Det inspirerte til en lekker og feminin sak som man kan surre rundt halsen.

Garn: Drops alpakka
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Hals i Vivaldi

Jeg la opp en del flere masker enn oppskrifta tilsa, for jeg ville ha en hals som kunne snurres rundt, og ikke bare ligge over skuldrene. Restegarnet fikk følge av to nye nøster, og jeg sørget for å avslutte slik at jeg ikke fikk noen rester. Det tok litt tid før jeg kom inn i mønsteret, men etterhvert gikk det fint, og det gikk fortere og fortere. Jeg er jo en stor tilhenger av å strikke mønster av ulike slag fordi det alltid skjer noe i strikketøyet. Ensfarga glattstrikk egner seg, etter min mening, best for TV-titting eller som konferansestrikk. Men der egner det seg til gjengjeld godt!

Gaven var tiltenkt en god venninne fra starten. Før jul ble vi enige om at vi skulle sende gaver til hverandre, fordi vi ikke skulle ses før i romjula. Jeg var ikke helt i rute i forhold til postens frister, men tenkte at siden jeg sendte som brev, skulle det nok gå bra. Dama på postkontoret var også veldig positiv til sjansene for at den skulle komme fram. Nervøsiteten steg derfor kraftig da jeg hadde kontakt med venninna mi i romjula, og den ennå ikke var kommet fram. Det varte og det rakk, og jeg var en stund helt sikker på at noen i posten hadde "fått" ny fin hals. I noen dager lovet jeg sågar meg selv at jeg aldri skulle sende strikkeprodukter i posten mer. Men så, på et for meg uforklarlig vis, dukket pakken likevel opp. Avsenderen (jeg vedkjenner meg ingen skyld  her) hadde skrevet feil poststed. Feil by. Helt feil by. Lykken var stor (både hos avsender og mottaker) da gaven kom i hus til riktig mottaker nøyaktig en måned etter julaften. Posten er nesten hva den en gang var likevel. :)

Trønderbart

Bartehalsen ligger høyt oppe i konkurransen om å være (fjor-)årets mest populære julegave blant mottakerne. Jubel og fryd ved gaveåpning gleder et strikkerhjerte, og Frank gremmet seg lenge over at det ikke var kaldt nok til å bruke halsen. Den er ganske tjukk, siden det er dobbelt lag både øverst og nederst på halsen.

Inspirasjonen (og blåkopi av barten) kommer fra Merete nok en gang. Det var heller ikke her noen gang tvil om hvem som skulle få den. Frank har gjennom flere sesonger vist seg å være en ivrig bruker av hals. I tillegg er han trønder, og dermed nesten naturlig medlem i barteklubben. Til vanlig har han funnet det for godt å ha skjegg som akkompagnement til barten. Skjegget virker diskvalifiserende i barteklubben. Derfor var jeg glad for å kunne bidra med en bart uten skjegg.

Garn: Drops Lima (og svart rest av noe annet til barten)
Pinnenr: 4
Oppskrift: Incognito og It's a moustache for your fingers

Jeg la nok opp et litt annet masketall enn incognito-oppskrifta sa. Ble i det hele tatt ikke så klok på oppskrifta, men den ga meg jo nok inspirasjon til å strikke denne halsen, så da klager jeg ikke! Rett fram rundt og rundt strikk er takknemlig å ta med seg i sosiale lag eller på bussen eller noe slikt. Denne var med litt overalt innimellom alle andre strikkeprosjektene som krevde mer oppmerksomhet i adventstida. Den ble derfor ikke veldig fort ferdig, men tidsnok til gaveoverrekkelsen. Og vel så det. Barten er (selvfølgelig) brodert på med maskesting etterpå. Ikke noe hokus pokus å få det fint når man bruker litt tjukkere garn enn i selve strikketøyet. Når man i tillegg velger et garn som er litt mer hårete får man en fin effekt med lodden bart.

De dagene Frank ikke har lyst til å dyrke trønderen i seg, kan han snu halsen opp ned. Da forsvinner barten bak jakkekragen, og han kan late som han har fått en helt ordinær, kjedelig blå hals i julegave. Som om det noen sinne er feil å ha en Poirot-bart? Den gjør seg jo godt både på haka, på kinnet og i nakken!

PS: Takk til den kjekke modellen, som altså ikke er Frank  (c:

Helt naturlig

Julas dille var halser av ymse slag. Jeg ser at jeg ikke er den eneste som har hatt dette som et tema for 2011-julegavene. Hals er anvendelig, og har virkelig fått sin renessanse etter at de kom i ny og moderne snurre-rundt-hodet-mange-ganger-versjon. Dette er en av det slaget. Som nevnt i forrige innlegg var jeg så heldig å treffe på fri porto hos Pickles i høst, og da bestilte jeg også litt av dette garnet.

Jeg liker egentlig ikke så veldig godt garn i hesper. Siden jeg ikke har (eller er) et hespetre, blir det ofte knuter og floker før jeg endelig får omforma hespene til nøster. Men jeg gjør noen unntak for tykkere garn, og må innrømme at dette var en lek sammenligna med Nøstebarns 2-tråds garn.

Garn: Pickles Abuelita tjukk merino
Pinnenr: 7
Oppskrift: Naturligvis vintersett hals

Selvfølgelig gjorde jeg ikke helt som oppskrifta sa. Hvorfor følge noe slavisk når man sikkert kan bedre selv? Vel, noen ganger er slike tilpasninger bedre enn andre. Denne gangen ble det litt kluss. Jeg måtte rekke opp noen ganger. To skritt fram og ett tilbake. Men til slutt blir det ferdig strikketøy også på den måten.

Selv om oppskrifta sier at man skal bruke i overkant av ett nøste til en slik hals, brukte jeg bare ett nøste. Jeg ville helst ikke sitte igjen med rester. Og ærlig talt, syns jeg det funker fint. Den ble fyldig nok uten å bli klumpete rundt halsen.

Og garnet, det er en drøm. Mykt og deilig og fyldig og lett. Mulig at det blir reprise på dette. :)

Helt til slutt: Den årvåkne leser legger kanskje merke til hva jeg har på hodet. Calorimetryen som jeg strikka i fjor vinter er i flittig bruk. Gull!

Bob og Sue

Ideen til Bob og Sue kom tidlig i høst, kraftig inspirert av Merete. Siden har også DuBedåre kommet med sin versjon. Mønsteret var gratis og da Pickles hadde gratis frakt en gang litt senere på høsten kom garnet i hus. Nok en gang var det fargene som gjorde at jeg var sikker i min sak. Heidi er og blir oransje. Kanskje litt sprelsk å kombinere med nesten like store deler gult, men det var verdt sjansen.

Garn: Pickles Extra Fine Merino
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Goldfish mittens (Ravelry-lenke)

Mønsteret er justert til å passe en voksenhånd. Ingen hokus-pokus, så lenge maskeantallet er delelig på 4. Skulle jeg gjort det igjen, ville jeg lagt opp litt flere masker til mansjetten, for den ble i trangeste laget. Fordelen er at vottene ikke på noen måte står i fare for å falle av. Man må jobbe litt for å få dem av seg. Jeg tror heller ikke jeg skal begi meg ut på mer mønsterstrikk med merinogarnet til Pickles. Det er mykt og deilig, men litt for løst spunnet for mønsterstrikk etter min mening. Det deler seg lett, og da er det en fordel å ikke ha flere tråder å passe på i tillegg.

Det viktigste er likevel at mottakeren ble veldig fornøyd, og Bob og Sue er i flittig bruk. Slikt varmer et strikkerhjerte. En venninne som fikk se vottene før de ble overlevert lurte på hva de skulle forestille. Jeg fikk bange anelser, og passet derfor på å døpe vottene før de ble overlevert. Heidi var ikke et sekund i tvil om at dette var gullfisk, men følte ikke umiddelbart for å gå inn i rollen som Daddy. Derfor synger jeg av full hals: Bob, Bob, Mummy, Mummy, Bob, Bob, Sue!

Snikkikk

Nisseverkstedet er i gang. Årets julegaver er under produksjon - hos meg som hos alle andre strikkersker og syersker nå i desember. Det er en stille tid på alle blogger, og mange kjører pauseinnslag med julepynt eller mandariner eller slike ting. Det er litt det samme som å plystre for å late som man ikke finnes.

Hemmelighetene er ikke klare for å røpes ennå, men her er i alle fall en liten snikkikk på årets julegaver som skal havne under diverse trær.
Sju i tallet - for månedene desember, november, oktober, juni, mai, april og mars. Mange er ikke strikket helt i de månedene de skulle vært strikket i, men de duger lell. Det blir i alle fall totalt 12 strikka julegaver fra denne dama i år. Jeg satser på gjentakelse neste år. 12 julegaver i 2012. Magisk!

Snart ajour

Jeg henger litt etter med julegavene i for i år, men smått om senn blir det vel en råd med det også. Jeg jobber meg i alle fall fremover i månedene, og presenterer her julegaven for juni.

Garn: Drops Nepal
Pinnenr: 4
Oppskrift: Annepålandets Mitts

Meningen var å vise fram vantene og den nymalte brune veggen min. De har nesten samme farge. Men på bildene over ser det ut som vottene og veggen har minst 5 forskjellige farger. Hver. Det er visst vanskelig med sånne nyanser for kameraet. Det får likevel holde. Leserne som er interessert i slikt, får jo også en liten titt inn i stua mi. Den bærer fremdeles ganske tydelig preg av flyttekaos. Utsnittet i stuebildet er derfor sirlig valgt. Når jeg vil glemme kassene som opptar gulvplass hjemme blar jeg fram det bildet på netthinna. Da virker det idyllisk.

Oppskrifta til Annepålandet var fin. Det ble busstrikking, og det gikk ganske fort unna. Men jeg er skikkelig dårlig til å holde telling på runder når jeg ikke strikker striper, så resultatet er at vantene er litt ulik lengde her og der. Jeg trøster meg med at de fleste mennesker også har to forskjellige hender, så det vil kanskje ikke synes så godt når de er på. Et problem jeg støtte på helt til slutt var hvor jeg skulle feste trådene, når vantene er laget for å brette opp og ned, ut og inn. Både innsiden og utsiden skal jo liksom være framsiden. Vanskelig å få det like pent på begge sider. Men jeg har i alle fall gjort et hederlig forsøk. Hva har andre som har strikket disse gjort?

Julijulegave

Det som blir julegaven for juli ble strikket i august (litt på etterskudd), tatt bilder av i september, og blir nå blogget i oktober. Det er ikke lett å holde styr på det hele, men så vidt jeg klarer å regne meg fram til, mangler jeg per dags dato blogging av fem julegaver. Flere er allerede klare. Men det er åpenbart en dørstokkmil å finne fram kameraet.

Disse vantene fikk være med på sopptur, en dag for ikke så lenge siden, da jeg var på gamle trakter. På de gamle traktene kjenner jeg soppskogene mye bedre enn jeg gjør her, og med litt støtte fra en som kjenner dem enda bedre, ble utbyttet bra, selv om det var seint i sesongen for skogens gull.

 

Garn: Drops Lima
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Badegakks kabelvanter, men med mindre maskeantall

Disse pulsvantene er den første julegaven jeg har strikket med tanke på en spesiell person. Det gjorde det kanskje morsommere å strikke dem. Jeg visste liksom at de kommer til å bli tatt godt i mot. Men oppskrifta skal også ha noe av æren for at det gikk fort, sammen med venting i fergekø og noen timers kjøreturer. Det var en veldig enkel repetisjon, som fort satt i fingrene, og som likevel ga et fint mønster. Slikt er alltid veldig gøy, og når det er korte rapporter er det lett å bare strikke en til, og vips så må man felle av. Badegakk skal ha all ære for det. Jeg tror gjerne at dette er en oppskrift jeg kommer til å strikke igjen. Den kan anbefales!

 

Julegavesokker i september

Jeg starta året friskt med målsetning om en julegave i måneden i hele 2011. Det stoppa imidlertid opp på vårparten en gang, av flere grunner egentlig. For det første var jeg på flyttefot, og det ble viktigere å finne ny leilighet enn å strikke julegaver. For det andre mista jeg litt motet da halvparten av mars-julegaven forsvant. Den dukket aldri opp igjen, og for en tid tilbake fant den ene halvparten ny form. Mer om det en annen gang.

Disse sokkene er strikket litt nå og da over en ganske lang periode. Det begynner å bli en stund siden nå, men siden de ikke fikk være med på sommerferie, tok det sin tid før de ble avbildet. Da jeg nylig skulle til Sør-Gjæslingan på feltkurs gjennom jobb tenkte jeg at det kunne passe seg å ta med sokkene for å få foreviget dem. Riktignok er det ikke et skikkelig havskummønster på sokkene, men det minner da litt, gjør det ikke?

 

Garn: Sandnes Fantasy, ca 90 g til begge parene
Pinnenr: 3
Oppskrift: Toe up Ginkgo socks

Voksenparet ble strikket først, helt etter oppskriften. Jeg ble fornøyd, men konkluderte med at noen med lav vrist bør få det, siden det ikke er noen kile i sokkene. Av garnrestene strikket jeg et barnepar, i en modifisert utgave av mønsteret, denne gangen med kile. Ble jammen meg fornøyd med det også! Flaks. Nå gjenstår det bare å avgjøre om jeg skal splitte opp parene til julegaveinnpakkingen slik jeg først tenkte, eller om jeg skal finne mor og datter som kan motta matchende sokker sammen.

Oppskriften på ginkgosokkene har en spennende tå, hvor man begynner med en luftmaskerad under foten, og strikker forkorta rader til tå, Når man er kommet på oversiden tar man så opp luftmaskene under foten og samler opp maskene og begynner å strikke rundt. Det hørtes fiffig ut, men jeg ble ikke helt venner med teknikken. Klarte for eksempel ikke å finne tråden jeg bare kunne dra i for å løse opp luftmaskeraden. (Kanskje det har sammenheng med at jeg heller aldri klarer å finne tråden jeg kan dra i for å løse opp hyssingen på potetposene?) Resultatet ble imidlertid at jeg måtte klippe i alle luftmaskene og så dra ørti små trådbiter ut. Jeg trenger kanskje ikke legge skjul på at jeg brukte Judy's magiske teknikk på barnesokkene. Det gikk knirkefritt.

Dette er altså julegavesokker. Jeg starter nå tilbaketellingen, og dette er gavene for august og september. Satser på å komme i mål med en månedlig gave før adventstiden i alle fall.

Debut

Som nevnt tidligere har jeg debutert som pjoner. Jeg må innrømme at jeg faktisk ble litt skuffa over at det ikke var annet enn fastmaskehekling som skjulte seg bak det mystiske navnet. Jeg har jo hatt lyst til å pjone lenge. Men på den andre sida var det jo greit, for da kunne jeg bare begynne uten videre instruksjoner. Det var i alle fall en lettelse. Hjemme hadde jeg en garnrest som hang og ventet på et passende prosjekt, og den meldte seg frivillig til å være pjonetestgarn.

Det er lenge siden jeg begynte på disse pulsvarmerne. Helt tilbake til midten av januar. Men de utgjør altså julegaven for mars i julegavesamstrikken til Annepålandet. Noen har allerede gitt noen hint om at de kan falle i smak, noe jeg selvfølgelig setter pris på.

Garn: Viking Eco Alpaca
Krok: 10
Oppskrift: Innfallsmetoden

Jeg kan vel ellers lett fastslå at mars ikke har vært det man kan kalle tidenes fullføringsmåned. I alle fall ikke på håndarbeidsfronten. Men det betyr ikke at jeg ikke har gjort noe. Jeg har sluttet i jobb, og begynt i ny jobb. I tillegg har jeg flyttet en hel leilighet inn i diverse boder i en ny by. Og nå de siste ukene har jeg vært på så mange visninger som jeg aldri har vært på før. Nå har jeg også begynt å by. Boligmarkedet i Trønderhovedstaden er crazy banana for tiden. Derfor er det mulig jeg må smøre meg med litt tålmodighet. Jeg håper kanskje at kjøp er på plass før påske, med overtaking en gang før sommeren.

Poenget er i alle fall at det nesten er ubegrensa hvor mye tid man (les: jeg) kan bruke på visninger og leting. Og det går ut over tiden jeg ellers ville brukt til å strikke (eller hekle eller pjone). Bodyen nærmer seg. Det vil si, den er så godt som ferdig, men jeg har ikke festet tråder, heklet kanter og sydd i knapper. Det kommer en tid for alt. Heldigvis. :)

Første par ut...

...er februarjulegaven, nærmere bestemt kerttu-sokkene. Jeg måtte jo skynde meg å gjøre dem ferdig hvis jeg skulle nå det innen fristen. Nå har de vært ferdig noen dager, men jeg har hatt nok av ting å fylle tida med i det siste, så bildene ble tatt innimellom slagene, og nå (som forrige måned) poster jeg bloggposten idet vi nærmer oss månedsskiftet med stormskritt.

Kombinert med planen om å strikke julegaver hele året har jeg også hatt en plan om å bruke fra garnlageret. Det henger sammen med at jeg er på flyttefot, og at jeg derfor ikke ser noen grunn til å samle mer til å fylle eskene med. I februar hadde jeg lyst til å strikke sokker. Jeg lette gjennom garnlageret for å se hva jeg fant som kunne brukes. Jeg endte med et rødt og et rosa nøste. Ikke min favorittkombinasjon i utgangspunktet, men jeg for ikke så lenge siden hadde lest at Ein gul knapp-Guro liker kombinasjonen, og så tenkte jeg at noen barrierer er til for å brytes.

Skikkelig smalstripa, med bare en runde i hver farge. Nesten litt psykedelisk, men jeg syns det ble ok. Det skal sies at fargevariasjonene ikke yter mønsteret i sokkene rettferdighet. Hullmønsteret kommer mye bedre fram på ensfarga sokker. Men man tager hva man haver. Neste gang kan jeg kanskje strikke ensfarga.

Neste gang skal jeg også strikke littegrann større. Når jeg strikka med to farger måtte jeg liksom velge en hovedfarge, til helen hovedsakelig. Det var noen flere meter rødt garn i følge magebåndet, så da ble det rød hel. Det røde nøstet holdt nesten helt i mål, men måtte skjøtes litt på tuppen. Fordelen med fargeskift er at små nyanseendringer i rødt ikke blir synlig annet enn hvis man virkelig gransker med lupe. Men jeg satt igjen med en ganske god rest av rosa. Så når jeg skal strikke ensfarga, kan jeg bruke 1 nøste pr sokk, og ikke sitte igjen med noen rest, men med litt lengre føtter på sokkene.

Paret som blir lagt i julegavekurven denne måneden er i str 37-38. Helt ok damestørrelse, men jeg kjenner mange damer som har større føtter enn det.

Garn: Schachenmayr Juvel rød og Gjestal superwash sport rosa, ett nøste av hver

Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Kerttu-socks

Og jeg har nok ikke sagt det tydelig før, men for de som er lesere av bloggen, og som forventer å få julegave, er det lov til å legge inn ønsker på slike gjennom året. ;)

Julegaver 2011

Ikke før har jeg rukket å presentere julegavene fra sist, så skyter jeg i gang med julegaver for neste år (egentlig i år). Overilt vil kanskje noen si, men klok av skade - jeg har bare en gang tidligere blitt ferdig med alle julegavene jeg gjerne ville bli ferdig med før julaften - har jeg i år meldt meg på Annepålandets julegave-samstrikk for 2011.

Januars julegavebidrag er et vottepar. Det har vært ferdig i flere uker, men siden det har har vært så lenge til slutten av januar, har jeg ikke tatt bilder ennå. Jeg hadde jo så god  tid. Men idag gikk det opp for meg at tida var i ferd med å renne ut. Så nå blogger jeg det, foreløpig uten bilder. Supplerende informasjon kommer snarlig.

Edit
Januarjulegavevottene er strikket etter inspirasjon fra vottene til to gode kolleger av meg. De har kjøpt sine på folkemuseet i Sogn. Jeg, som sunnmøring og strikkekyndig, ville selvfølgelig nødig bruke penger på å kjøpe noe jeg trodde jeg kunne få til selv.

"Flettekanten" nederst var en liten utfordring, men etter å ha tatt originalene nærmere i øyesyn, klarte jeg i alle fall å skjønne såpass at jeg kunne lage en etterligning. Det er jeg ganske fornøyd med.

Garn: Østlandsgarn
Pinnenr: 3
Oppskrift: Fritt etter av gammel vott

Til forskjell fra de gamle vottene, ble mine litt strammere, til tross for likt maskeantall. Jeg har med andre ord strikket litt strammere. Det var meningen at de skulle være en smal modell, og selv om jeg får dem på hendene (nesten) uten problemer, er nok disse laget for noen som har slankere (og lengre) lemmer enn jeg har, altså for en med pianofingre. Jeg får holde øynene åpne gjennom året, og studere hendene til potensielle mottakere av julegaven.

Dobbelstrikkede votter er en favoritt i familien, i og med at de er mer slitesterke, og varmere, enn enkeltstrikkede votter. Dette var i tillegg et morsomt, men enkelt mønster, og så liker jeg jo veldig godt å klare å strikke etter originaler uten å ha oppskrift. Jeg valgte å strikke i Østlandsgarn for at de skulle kunne tove seg litt ved bruk. Vet ikke helt hvor lurt det var, tatt i betraktning at de er blitt så smale som de er, men gjort er gjort, og jeg angrer ikke. Noen blir sikkert glade for disse i desember.


Her er mine votter på pinnene, ved siden av en av originalene