Debut

Som nevnt tidligere har jeg debutert som pjoner. Jeg må innrømme at jeg faktisk ble litt skuffa over at det ikke var annet enn fastmaskehekling som skjulte seg bak det mystiske navnet. Jeg har jo hatt lyst til å pjone lenge. Men på den andre sida var det jo greit, for da kunne jeg bare begynne uten videre instruksjoner. Det var i alle fall en lettelse. Hjemme hadde jeg en garnrest som hang og ventet på et passende prosjekt, og den meldte seg frivillig til å være pjonetestgarn.

Det er lenge siden jeg begynte på disse pulsvarmerne. Helt tilbake til midten av januar. Men de utgjør altså julegaven for mars i julegavesamstrikken til Annepålandet. Noen har allerede gitt noen hint om at de kan falle i smak, noe jeg selvfølgelig setter pris på.

Garn: Viking Eco Alpaca
Krok: 10
Oppskrift: Innfallsmetoden

Jeg kan vel ellers lett fastslå at mars ikke har vært det man kan kalle tidenes fullføringsmåned. I alle fall ikke på håndarbeidsfronten. Men det betyr ikke at jeg ikke har gjort noe. Jeg har sluttet i jobb, og begynt i ny jobb. I tillegg har jeg flyttet en hel leilighet inn i diverse boder i en ny by. Og nå de siste ukene har jeg vært på så mange visninger som jeg aldri har vært på før. Nå har jeg også begynt å by. Boligmarkedet i Trønderhovedstaden er crazy banana for tiden. Derfor er det mulig jeg må smøre meg med litt tålmodighet. Jeg håper kanskje at kjøp er på plass før påske, med overtaking en gang før sommeren.

Poenget er i alle fall at det nesten er ubegrensa hvor mye tid man (les: jeg) kan bruke på visninger og leting. Og det går ut over tiden jeg ellers ville brukt til å strikke (eller hekle eller pjone). Bodyen nærmer seg. Det vil si, den er så godt som ferdig, men jeg har ikke festet tråder, heklet kanter og sydd i knapper. Det kommer en tid for alt. Heldigvis. :)

Smått, men godt

Før jul, da jeg egentlig burde konsentrert meg om det som skulle pakkes inn og sendes til gode venner, kunne jeg ikke dy meg for å prøve meg på noen småting som jeg hadde tenkt på en stund. Av og til (eller som ofte) er det som vi vet morsomst å gjøre det som ikke står på må-lista.

Babylue
Garn: Rester av sisu og babyull
Pinnenr: 2,5
Oppskrift: Egen tilpassing av Gros og Lenes oppskrifter

Calorimetry
Garn: Drops Nepal
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Tilpassing av Calorimetry for ny strikkefasthet

Jeg har strikket mange djevelluer i min karriere. På langs og på tvers. Men alle har vært i rillestrikk. Rillestrikk er jo praktisk fordi det er fleksibelt, og lua kan vokse med barnet. I alle fall i noen måneder. Men rillestrikk går sakte. I alle fall når jeg strikker. Så da kunne det være fint å prøve djevellue i glattstrikk. Jeg fant diverse oppskrifter på nettet, printa dem ut, tok dem med hjem og brukte dem som inspirasjon. Fordi jeg ikke fulgte oppskriftene helt ble det en ganske liten lue. Jenta som den egentlig var tiltenkt var allerede på det daværende tidspunkt godt og vel en måned, så lua ble lagt på vent til en ny mottaker. Det passet bra, for i forrige uke fikk jeg melding om at en gammel venninne hadde fått en prematur datter. Lua ble pakket inn og sendt i posten, og i går fikk jeg sms med takk. Passa bra for meg!

Calorimetryen ble strikket til meg selv. Jeg hadde noen rester igjen etter flettelua jeg strikka i julegave til Elin. Siden jeg har hatt som prosjekt å ikke øke restelageret passa det bra å finne et lite prosjekt som jeg kunne lage ut av den resten. Og jeg hadde jo tenkt at jeg skulle skaffe meg en Calorimetry. Som tenkt, så gjort. Og dagen etter ble den tatt i bruk. Den har vært brukt mye etter det. Et par ganger har jeg vært redd for at den har forsvunnet. Og en gang mista jeg den faktisk i butikken. Men jeg oppdaga det fort og fant den igjen, heldigvis!
Nepal blir bare mykere og mykere i bruk, og med et ganske så mykt utgangspunkt er det etterhvert som smør. Deilig og varmt for ørene mine.