MariusMarte

Livredd for å bli slått ned i støvlene av Randi skynder jeg meg å få stoltheten ut på bloggen. Jeg må nok innse at nederlaget likevel er et faktum. Samme hvor stolt jeg er - og jeg er virkelig stolt - må jeg bøye meg i støvet for Randi som har blitt ferdig med sin genser på under to måneder. Men, her er altså min tunika. Jeg er stolt fordi den er et voksenplagg strikket på pinne 3, og fordi jeg har gjort noen tilpassinger av oppskriften, som jeg er kjempefornøyd med. Og ikke minst fordi jeg har ønsket meg en slik tunika leeeeenge, og nå har jeg den. Selvstrikket!

 

Garn: Drops alpakka (oppskriften sier Sandnes mini alpakka, men på det tidspunktet hvor jeg begynte på denne, fantes ikke det i mørkeblått, og jeg ville ikke ha svart genser)
Pinnenr: 2,5/3/3,5
Oppskrift: Tunika med rund sal (modell 4) i Sandnes hefte 'Klassikere', med egne tilpassinger

Jeg begynte på denne tunikaen da jeg hadde flere sammenhengende dager med konferanser foran meg, i slutten av november. Ensfarget glattstrikk rundt og rundt er ypperlig konferansestrikk, og bolen vokste raskt. Oppunder jul måtte den ta til takke med å være kinostrikketøy én enkelt gang, for ellers var det for mange julegaver som skulle bli ferdig. I februar en gang kom jeg til fellingene til armhull. Siden jeg ikke hadde tid til å telle akkurat da, måtte det vente. Og det måtte vente lenge. Først fordi jeg ikke orka å telle, og så fordi jeg brukte all tid på å flytte. Og da jeg hadde flytta oppdaga jeg til min store forferdelse at akkurat dette strikketøyet hadde blitt liggende igjen hos eks-husverten fordi jeg ikke hadde plass til alt i bilen. Så da måtte jeg vente til slutten av mai, når jeg skulle tilbake til gamle trakter på besøk, med å hente det. I juni begynte jeg endelig å telle. Men jeg fikk ikke talt så langt. Ikke før ovenfor nevnte Randi kom på besøk i august, kom jeg skikkelig ordentlig i gang med tellinga. Og da gikk det slag i slag. Siste maske ble strikket lørdag 27. august.
Damping og fotosession måtte likevel vente noen uker, til jeg var på besøk hos en venninne i Danmark. Ved et nedlagt fyr fant vi en god 'location' for posering.

Oppskriften var grei nok, men detaljfokuserte meg likte ikke at det så ut som om kragen stod opp på originalen. Så jeg la inn noen ekstra fellinger, og noen andre små endringer, og håpte at det ble bra. Det ble det heldigvis. Selv om jeg var fast bestemt på å rekke opp igjen dersom jeg ikke var 110% fornøyd da den kom av pinnene, ble jeg veldig glad for at jeg slapp å gjøre noe to ganger. Et annet sjakktrekk var å strikke mønsterdelen med et halvt nr tjukkere pinner. Jeg har, ærlig talt, aldri laga finere mønsterstrikk. Så det er et tips jeg skal huske på flere ganger.

Jeg har brukt tunikaen masse, og jeg har fått mange kommentarer. Jeg er fremdeles 110% fornøyd. Inntil videre bærer jeg den med nesten like stor verdighet som bunaden min. :)

Julegavesokker i september

Jeg starta året friskt med målsetning om en julegave i måneden i hele 2011. Det stoppa imidlertid opp på vårparten en gang, av flere grunner egentlig. For det første var jeg på flyttefot, og det ble viktigere å finne ny leilighet enn å strikke julegaver. For det andre mista jeg litt motet da halvparten av mars-julegaven forsvant. Den dukket aldri opp igjen, og for en tid tilbake fant den ene halvparten ny form. Mer om det en annen gang.

Disse sokkene er strikket litt nå og da over en ganske lang periode. Det begynner å bli en stund siden nå, men siden de ikke fikk være med på sommerferie, tok det sin tid før de ble avbildet. Da jeg nylig skulle til Sør-Gjæslingan på feltkurs gjennom jobb tenkte jeg at det kunne passe seg å ta med sokkene for å få foreviget dem. Riktignok er det ikke et skikkelig havskummønster på sokkene, men det minner da litt, gjør det ikke?

 

Garn: Sandnes Fantasy, ca 90 g til begge parene
Pinnenr: 3
Oppskrift: Toe up Ginkgo socks

Voksenparet ble strikket først, helt etter oppskriften. Jeg ble fornøyd, men konkluderte med at noen med lav vrist bør få det, siden det ikke er noen kile i sokkene. Av garnrestene strikket jeg et barnepar, i en modifisert utgave av mønsteret, denne gangen med kile. Ble jammen meg fornøyd med det også! Flaks. Nå gjenstår det bare å avgjøre om jeg skal splitte opp parene til julegaveinnpakkingen slik jeg først tenkte, eller om jeg skal finne mor og datter som kan motta matchende sokker sammen.

Oppskriften på ginkgosokkene har en spennende tå, hvor man begynner med en luftmaskerad under foten, og strikker forkorta rader til tå, Når man er kommet på oversiden tar man så opp luftmaskene under foten og samler opp maskene og begynner å strikke rundt. Det hørtes fiffig ut, men jeg ble ikke helt venner med teknikken. Klarte for eksempel ikke å finne tråden jeg bare kunne dra i for å løse opp luftmaskeraden. (Kanskje det har sammenheng med at jeg heller aldri klarer å finne tråden jeg kan dra i for å løse opp hyssingen på potetposene?) Resultatet ble imidlertid at jeg måtte klippe i alle luftmaskene og så dra ørti små trådbiter ut. Jeg trenger kanskje ikke legge skjul på at jeg brukte Judy's magiske teknikk på barnesokkene. Det gikk knirkefritt.

Dette er altså julegavesokker. Jeg starter nå tilbaketellingen, og dette er gavene for august og september. Satser på å komme i mål med en månedlig gave før adventstiden i alle fall.

Skogssokker i ny stil

De nye favorittsokkene mine er både strikket for lenge siden og tatt i bruk for lenge siden, men jeg har, som dere merker, ikke blogget dem før nå. Jeg er ikke så rask på avtrekkeren. Sommeren kom, og med den kom feriefølelsen. Så gikk sommeren, men feriefølelsen fortsatte ennå en stund. Nå har jeg nok en gang troen på at jeg skal klare å vende tilbake til bloggelandia.

Sokkene er det første av sitt slag, i alle fall i min samling. De er strikket etter inspirasjon fra de forrige favorittsokkene mine, som ble helt plutselig forferdelig utslitt på en gåtur i vår. Men disse er raffinert - de er strikket fra tåa og opp, og med forkorta rader på hælen. Førstegangsopplevelse både med Judy's magic cast on og Wrap'n'turn. Jeg er så langt sterkere tilhenger av Judy enn av Wrap, må jeg nok innrømme. Selv om jeg innser at det er få andre metoder som gjør forkorta rader så hullfri som W'n'T. Målsetningen om å generere 0 garnrester ble oppfylt. Dette er jo en av de store fordelene med å strikke tå-opp!

Garn: Sandnes Perfect, 50g av hver farge
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Man tager hva man tror bliver bra, så bliver man fornøyd!

Sokkene ble påbegynt på påskeferietogtur i Kina. Jeg må bare si: Hvilken icebreaker! De søte kineserne lurte på hvor jeg hadde lært den eldgamle kinesiske strikketradisjonen og var dødelig imponerte over at jeg gikk så opp i Kina. Jeg måtte smile. Jeg fortalte at det også var norsk tradisjon å strikke. Men mange av dem kunne ikke noe særlig engelsk, så jeg vet ikke hvor mye de forstod. Kanskje det fremdeles går rykter om den dedikerte europeeren som tok opp igjen gammel kinesisk håndverkskunst? Det hadde i så fall vært morsomt!

Bildene er fra høstturen i Trollheimen. Etter gjennomføringen av en vellykket trekant i sommer, ville vi prøve ut en annen, og mindre kjent trekant i samme fjellområde. Vi var på tur første helga i september, og vi kan oppsummere med at Bårdsgarden-Innerdalshytta-Kårvatn-Bårdsgarden er minst like lett å anbefale som den vanlige trekanten i Trollheimen. Første helga i september er det fremdeles modne blåbær, men høstfargene har begynt å trenge gjennom. Vilt, vakkert (men dog litt vått). Og for dem som ikke vet det, gjør raggsokker seg også som termosvarmer. Praktisk!