mandag 17. januar 2011

Julegaver 2010

Det nærmer seg en måned siden jul, og de som ikke har åpna pakkene sine ennå, kan like gjerne få overraskelsen her på bloggen. Spøk til side. Det er jeg som er treig. Pakkene er åpna for lenge siden, men jeg har ikke fått somla meg til å publisere resultatene. Før nå.

Julegave 1: Sjal
Garn: Isager Alpaca 1
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Heklet sjal, i litt mindre utgave

Den duse lillafargen ropte Randi sitt navn da jeg så den på Island i oktober for over et år siden. Nøstet har ligget lenge og ventet på et passende prosjekt. Jeg har begynt på noen ting, for så å rekke opp igjen, fordi det viste seg at det ikke var riktig likevel. Isager Alpaca I er et supertynt garn med løpelengde 400m på 50g. Et nøste rakk derfor til hele sjalet. Jeg hadde akkurat nok til å hekle den siste ruta. Sammenføyningen er derfor gjort med sytråd i en litt mørkere nyanse. Jeg syns dette ble vellykka, og det virka som om mottakeren syns det også. Hun tok det i alle fall på seg med en gang hun hadde pakka det ut. Og fargen matcha skjorta hun hadde på seg helt perfekt.

Julegave 2: Skjerf
Garn: Nepal fra Drops
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Flettelue fra eget hode

Julegave 3: Lue
Garn: Nanuk
Pinnenr: 9
Oppskrift: Easy Lace Stashbuster Scarf (Ravelry-lenke)

Disse gavene er til to gode venninner. Elin hadde ønsket seg en svart lue, og jeg hadde lenge fantasert om å strikke en lue med sammenvevde fletter. Jeg henta litt inspirasjon her og der, og etter en runde med opprekking fordi lua ble altfor trang, gikk det strålende. Resultatet ble en ganske romslig lue, slik at man slipper å være så redd for luesveis, og flettene gjorde at den ble tjukk og god (med mye luft i), slik at man holder godt på varmen. Jeg har mål om å skrive ned oppskrifta før det blir for seint, men det ble ikke akkurat nå. Innvielse: Skitur 2. juledag

Det oransje nanuk-garnet som var på tilbud på den lokale garnbutikken før jul skrek etter Heidi. Jeg holdt stand en stund, fordi jeg ikke helt så for meg hva det kunne bli til. Men en dag ble det med meg hjem likevel. Det virket nesten som det var meningen, når nøstene fortsatt lå der selv om de andre fargene forsvant... Så en dag før jul da formen var sjaber og sofaen og strikkepinnene lokket mer enn noe annet, ble dette skjerfet til. Akkurat passe prosjekt for en hjemmedag med dårlig form. Tjukke pinner og hullmønster var et sjakktrekk for progresjonen, og det gikk fort til tross for at garnet ikke er det glatteste. Jeg lurte en stund på om jeg skulle piffe det litt ekstra opp med noen perler eller noe, for jeg syns kanskje det var litt stusselig slik det var. Men jeg landa på at jeg ikke ville bli fornøyd med noe oppiffing, så da var det enkle kanskje det beste. Mottakeren var strålende fornøyd med at jeg hadde landa på den avgjørelsen. Hun påstår det er det mykeste og beste skjerfet hun noen gang har hatt.


Julegave 4: Tøfler
Garn: Rester av Alfa og Topp til tå
Pinnenr: 7
Oppskrift: Fritt etter Tøffel i Eskimo

Julegave 5: Votter
Garn: Viking Sportsgarn
Pinnenr: 4,5 eller 5
Oppskrift: Nøstebarn sine tovede votter, men av erfaring strikker jeg dem litt lenger enn oppskrifta sier


Tøflene er en reprise av en tidligere suksess. Liv Guri kunne fortelle i høst at nå var det bare filler igjen av de hun fikk for noen år siden, etter at de hadde vært med i kofferter og sekker på ferier og seminarer. Og da hun beskrev dem som "de perfekte reisetøflene, fordi de tok så liten plass, og satt så godt på foten", var jeg allerede smigret nok til å hekle et nytt par. Selv om jeg vanligvis syns det er morsomst å finne nye oppskrifter. Noe har likevel skjedd med heklefastheten min siden sist. Disse ble lovlig stramme rundt foten, men jeg krysser fingrene for at Liv Guri har smalere fot enn meg og at de kanskje gir seg litt etter noen gangers bruk. Det er lov å håpe.

En gang i sommer fikk jeg inn et ønske om tova votter fra Olav. Han begynte med å si at jeg kunne velge farger og design, men etter noen dager kom det nytt spørsmål om ikke jeg kunne lage noen med sau på. Jeg begynte først med å strikke egendesigna mønstra votter med sau, men skjønte fort at det kom til å gå mye fortere å strikke ensfarga, og så brodere på sau i maskesting etterpå. Så det gjorde jeg. Og i et innfall av mild galskap plasserte jeg sauen langt nede på den ene votten og langt oppe på den andre. Svart og hvitt og helt plain var liksom litt for kjedelig for meg. Jeg pleier å forholde meg til farger og mønster eller struktur av noe slag. Tovinga gikk litt for hardt ut over vottene, og da de kom ut var de såvidt passe til meg. Men etter blokking med flasker av ulike størrelser og tykkelser for tommel og hoveddel, ble de heldigvis til mannestørrelse igjen. Mottakeren var øyensynlig også fornøyd da de ble overlevert noen dager før jul.

I tillegg til disse tingene strikka jeg altså en mobilsokk til Frank sin Iphone. Den glemte jeg helt å ta bilde av.

4 kommentarer:

Annepålandet sa...

Heldige venner du har!!! Sjalet var flott - det havna nettopp på strikkelista mi (eller heklelista, får vi vel si). Og god ide med maskesting på sauevottene - de var artige!

Randi Kristin sa...

jeg elsker sjalet mitt!!! ett prosjekt jeg aldri hadde begynt på selv.(angst for for tynn tråd)

Monstermønster sa...

Strikkagaver er superkjekt, det ligger mye tid og omtenksomhet bak.

Du etterlyste link til HelloYarns votter; de er her
http://www.helloyarn.com/mitten.pdf

Jeg har også lagt den på lista i margen i bloggen :)

Marte sa...

Takk for kjekke kommentarer fra strikkekjendiser og hverdagsheltinner!
Helloyarn er lagret i bokmerkene mine - takk for det.
Og mest av alt takk for at du setter pris på sjalet, Randi! Jeg var litt usikker på både farge (for blass?) og form (for tynt/lite?), og da er det ekstra hyggelig når det klaffer. :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...