Smått, men godt

Før jul, da jeg egentlig burde konsentrert meg om det som skulle pakkes inn og sendes til gode venner, kunne jeg ikke dy meg for å prøve meg på noen småting som jeg hadde tenkt på en stund. Av og til (eller som ofte) er det som vi vet morsomst å gjøre det som ikke står på må-lista.

Babylue
Garn: Rester av sisu og babyull
Pinnenr: 2,5
Oppskrift: Egen tilpassing av Gros og Lenes oppskrifter

Calorimetry
Garn: Drops Nepal
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Tilpassing av Calorimetry for ny strikkefasthet

Jeg har strikket mange djevelluer i min karriere. På langs og på tvers. Men alle har vært i rillestrikk. Rillestrikk er jo praktisk fordi det er fleksibelt, og lua kan vokse med barnet. I alle fall i noen måneder. Men rillestrikk går sakte. I alle fall når jeg strikker. Så da kunne det være fint å prøve djevellue i glattstrikk. Jeg fant diverse oppskrifter på nettet, printa dem ut, tok dem med hjem og brukte dem som inspirasjon. Fordi jeg ikke fulgte oppskriftene helt ble det en ganske liten lue. Jenta som den egentlig var tiltenkt var allerede på det daværende tidspunkt godt og vel en måned, så lua ble lagt på vent til en ny mottaker. Det passet bra, for i forrige uke fikk jeg melding om at en gammel venninne hadde fått en prematur datter. Lua ble pakket inn og sendt i posten, og i går fikk jeg sms med takk. Passa bra for meg!

Calorimetryen ble strikket til meg selv. Jeg hadde noen rester igjen etter flettelua jeg strikka i julegave til Elin. Siden jeg har hatt som prosjekt å ikke øke restelageret passa det bra å finne et lite prosjekt som jeg kunne lage ut av den resten. Og jeg hadde jo tenkt at jeg skulle skaffe meg en Calorimetry. Som tenkt, så gjort. Og dagen etter ble den tatt i bruk. Den har vært brukt mye etter det. Et par ganger har jeg vært redd for at den har forsvunnet. Og en gang mista jeg den faktisk i butikken. Men jeg oppdaga det fort og fant den igjen, heldigvis!
Nepal blir bare mykere og mykere i bruk, og med et ganske så mykt utgangspunkt er det etterhvert som smør. Deilig og varmt for ørene mine.

Monsterbukse

Monsterbuksa til gullungen har vært etterspurt og påtenkt lenge. Jeg nevnte den i vår her i bloggen. Det var meningen at mamma skulle strikke den, men hun fikk strikkeforbud på grunn av en stiv skulder. Så da vintersesongen nærmet seg, gikk jeg igang med opplegget til denne buksa.

 

Garn: Dale Falk (presis 3 nøster brun og 1 nøste grønn) og diverse rester fra lageret
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Jeg tok utgangspunkt i DuBedåre sin oppskrift, men jeg gjorde følgende endringer:
- Jeg la opp 130m med Dale Falk (se notis nederst i bloggen til DuBedåre om tykkere garn) for å få en midt-i-mellom-størrelse.
- Jeg strikket løpegang for strikk (med brettekant) i stedet for vrangbord øverst. Her syns jeg oppskriften til DuBedåre er litt upresis, for hun skriver vrangbord et sted og brettekant et annet...
- Jeg felte 12 ganger i stedet for 8 på beina, for å unngå at de ble så vide nederst


Monsterbuksene er neppe noen nyhet lenger. De har gått som en farsott gjennom et hav av blogger og på diverse hobbyforum. Jeg er vel heller seint ute. Men, som vi alle vet - bedre seint enn aldri. Og det var jo nå det passet i forhold til barnehagetid for mottakeren.

Det var morsomt å strikke buksa (striper er jo alltid et sjakktrekk), selv om jeg ikke syns Falk var noe særlig godt å strikke med. For stivt for min smak. Jeg holder nok heller en knapp på Smart sånn generelt. Men valget falt altså på Falk denne gangen pga fargene.

Men altså - det er flere positive ting å trekke fram fra dette arbeidet. Strikkinga gikk fort. Jeg får vanligvis en downperiode når jeg er mellom 50% og 75% ferdig med et arbeid, eller når jeg skal i gang med bein nr 2 eller sånn. Men denne gangen gikk det av seg selv. I tillegg kan det nevnes at dette arbeidet ikke produserte en eneste rest. Jeg brukte AKKURAT 3 nøster brun og AKKURAT ett nøste grønn. Det hadde ikke gått uten de justeringene jeg gjorde på mønsteret. Så selv om de ble gjort etter ad-hoc-metoden lurer jeg nesten på om det var skjebnebestemt, sånn i ettertid. Det er helt fantastisk med prosjekter som ikke genererer rester. I tillegg er jo denne buksa av en sånn art at den faktisk bruker opp rester, til munn og øyne og tenner og sånn. Så - hurra for buksa som minket garnlageret!

Til slutt skal det nevnes at jeg hadde med dette strikketøyet på korøving en gang. Og hun som sitter ved siden av meg kommenterte at hennes favoritt under-dress-i-barnehagen (der hun jobber) var slike ullbukser. Hei hopp. Buksa gleder mange!

Strikkebaby, eller..

..Marte blogger gamle strikkeprosjekter del 1

For noen uker siden var jeg i Ålesund en tur, og da fikk jeg hilse på mottakeren av omslagsbodyen jeg strikket for ikke så lenge siden. Som jeg har nevnt før var bodyen strikket av restegarn fra tidligere prosjekter, blant annet til storebror. Og da jeg kom på besøk, hadde jammen lillebror arva etter storebror, så plutselig var han kledd nesten utelukkende i klær fra meg. Det syns jeg var morsomt, så da ble det fotoshoot.

Sokker, lue, jakke og body er fra meg. Lue, jakke og sokker er strikka etter mønster fra Nøstebarn. Den matchende strømpebuksa er fra NameIt (tror jeg) og det fantastiske hjemmestrikka teppet er det en annen venninne av den stolte mor som har strikka.

Vinterpynteskjørt

Lysten til å gå med skjørt forsvinner ikke selv om det er snø. Og med den kalde vinteren vi hadde i år, ble jeg inspirert til å strikke et varmt skjørt for bruk i den kalde årstiden.
Det ble ikke ferdig før etter påske, så nå venter jeg utålmodig på vinteren igjen, og på en anledning til å pynte meg på kalde vinterdager.



Garn: Masse forskjellig svart garn
Pinnenr: 4 kanskje
Oppskrift: Ut av hodet

Inspirasjonen fra en litt perifer kollega er tydelig for dem som kjenner henne. Vi møtes på konferanser, og hun har høstet ros og kommentarer for sine skjørt i en årrekke. Men mens hun velger å bruke restegarn til sine skjørt, og dermed lage dem fargerike som få, valgte jeg å heller bruke svart garn av mange forskjellige typer, og å la teksturforskjellen være det som gjør skjørtet. Det gir et mer pyntet uttrykk, slik jeg ville ha det. Og hyppig garnbytte gjorde at det ble morsomt å strikke det.

Edit
Forsøk på en oppskrift:
Skjørtet strikkes på tvers, fram og tilbake (opp og ned) i rillestrikk. Legg opp så mange masker som du vil ha ift lengden på skjørtet. Jeg la opp 80 m til et knelangt skjørt. Det er bedre med litt for få masker enn litt for mange, for det går fint å gjøre skjørtet litt lengre helt til slutt.

Strikk rillestrikk fram og tilbake. For å få sleng i skjørtet, strikker du inn noen kiler, dvs at du snur i omgangen. Mine kiler er stort sett strikket 2 eller 3 m, snu, og så økende 2 el 3 m pr omgang, opp til toppen (i mitt tilfelle ca 2/5 opp på skjørtet), og deretter 2 el 3 m mindre pr omgang tilbake til nederste kant av skjørtet. Her er valgmulighetene mange. Korte økingsintervaller i kilene gir mye sleng, lange økingsintervaller gir lite sleng. Man kan selvfølgelig også variere høyden på kilene, ved å variere hvor mange omganger man strikker med snuing før man snur. Eller man kan lage kiler med korte økingsintervaller nederst og lange intervaller øverst, slik at sidene på kilene blir litt buet, i stedet for rettlinjet.

Mitt skjørt har fire kiler. Hadde jeg strikket det om igjen, ville jeg nok lagt inn flere, og brattere kiler (altså med lengre økingsintervaller i kilene), men når jeg har det på, syns jeg likevel det faller ganske fint slik det er nå.
Videre gjorde jeg trådbyttene i øvre kant av skjørtet (altså motsatt side av strikketøyet ift der kilene er). Dette er fordi alle trådfestene bidrar til at kanten her blir tykkere, og jeg ville heller ha en solid og tykk kant oppe på skjørtet enn nede.

Du følger denne malen med riller over alle maskene (hele skjørtet) eller deler av maskene (kiler/sleng) til strikketøyet er så langt at det sitter fint rundt livet/hoftene/bakenden. Fell så av, og sy sammen oppleggskanten og avfellingskanten.
For å få hold i øvre enden av skjørtet skal du så strikke eller hekle noen runder øverst i linningen. Jeg valgte å hekle fastmasker fordi det er mindre fleksibelt enn strikk når det er ferdig, og lettere å regulere faktisk størrelse underveis mens man hekler. Det er her du har muligheten til å øke skjørtelengden, ved å hekle (eller strikke) flere runder. Her kan du velge om du vil hekle/strikke rundt og rundt eller fram og tilbake og så feste med knapp. Det siste vil gi en åpning øverst i linningen. Jeg har gjort dette, fordi jeg liker at ting sitter godt over hoftene, og ikke sklir ned, samtidig som de helst skal være lette å få over bakenden.

Til slutt fester du tråder, syr i knapp (hvis du har valgt den løsningen), og.... ta-da, så har du et skjørt. :-D


Jeg har som sagt valgt å strikke med ulike svarte garn, mohair, alpakka, glitter og perler, i ulike tykkelser. Fordi de har ulike tykkelser brukte jeg innimellom rester av svart sokkegarn som en 'støttetråd' for å få hold i strikketøyet/skjørtet. Kilene mine har jeg også strikket i rent svart sokkegarn (enkel tråd Falk/Smart eller dobbel tråd av tynnere kvalitet).

Men alstå: farger, tekstur mm er jo fritt valg. Det er det som er så bra med dette skjørtet, at du kan lage et luftig skjørt med tynt garn og tykke pinner eller et tykt skjørt med tykkere garn og tynnere pinner. Det eneste du må regulere er maskeantallet ift lengden du vil at skjørtet skal ha.

Lykke til!!