onsdag 10. november 2010

Monsterbukse

Monsterbuksa til gullungen har vært etterspurt og påtenkt lenge. Jeg nevnte den i vår her i bloggen. Det var meningen at mamma skulle strikke den, men hun fikk strikkeforbud på grunn av en stiv skulder. Så da vintersesongen nærmet seg, gikk jeg igang med opplegget til denne buksa.

 

Garn: Dale Falk (presis 3 nøster brun og 1 nøste grønn) og diverse rester fra lageret
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Jeg tok utgangspunkt i DuBedåre sin oppskrift, men jeg gjorde følgende endringer:
- Jeg la opp 130m med Dale Falk (se notis nederst i bloggen til DuBedåre om tykkere garn) for å få en midt-i-mellom-størrelse.
- Jeg strikket løpegang for strikk (med brettekant) i stedet for vrangbord øverst. Her syns jeg oppskriften til DuBedåre er litt upresis, for hun skriver vrangbord et sted og brettekant et annet...
- Jeg felte 12 ganger i stedet for 8 på beina, for å unngå at de ble så vide nederst


Monsterbuksene er neppe noen nyhet lenger. De har gått som en farsott gjennom et hav av blogger og på diverse hobbyforum. Jeg er vel heller seint ute. Men, som vi alle vet - bedre seint enn aldri. Og det var jo nå det passet i forhold til barnehagetid for mottakeren.

Det var morsomt å strikke buksa (striper er jo alltid et sjakktrekk), selv om jeg ikke syns Falk var noe særlig godt å strikke med. For stivt for min smak. Jeg holder nok heller en knapp på Smart sånn generelt. Men valget falt altså på Falk denne gangen pga fargene.

Men altså - det er flere positive ting å trekke fram fra dette arbeidet. Strikkinga gikk fort. Jeg får vanligvis en downperiode når jeg er mellom 50% og 75% ferdig med et arbeid, eller når jeg skal i gang med bein nr 2 eller sånn. Men denne gangen gikk det av seg selv. I tillegg kan det nevnes at dette arbeidet ikke produserte en eneste rest. Jeg brukte AKKURAT 3 nøster brun og AKKURAT ett nøste grønn. Det hadde ikke gått uten de justeringene jeg gjorde på mønsteret. Så selv om de ble gjort etter ad-hoc-metoden lurer jeg nesten på om det var skjebnebestemt, sånn i ettertid. Det er helt fantastisk med prosjekter som ikke genererer rester. I tillegg er jo denne buksa av en sånn art at den faktisk bruker opp rester, til munn og øyne og tenner og sånn. Så - hurra for buksa som minket garnlageret!

Til slutt skal det nevnes at jeg hadde med dette strikketøyet på korøving en gang. Og hun som sitter ved siden av meg kommenterte at hennes favoritt under-dress-i-barnehagen (der hun jobber) var slike ullbukser. Hei hopp. Buksa gleder mange!

2 kommentarer:

Annepålandet sa...

Hei! Takk for kommentar inne hos meg! For en fin blogg du har - jeg legger meg til som følger jeg.
Fin ullbukse! Jeg skal akkurat i gang med å strikke to stk i julegave - og vingler litt i valget mellom vanlig ribbestrikket eller monsterbukse. Denne var jo fin da!

duBedåre sa...

Hei, så ikke monsterbuksa di før nå tilfeldigvis, flottings!

Takk for kritikk på kantinga mi, skal jammen se på hva jeg har skrevet i oppskrifta og evt endre. Jeg har strikka noen med ribb i livet og flest med brettekant, så jeg har sikkert gått litt i surr da jeg skreiv ned oppskrifta.

Enig med deg, strikk som ikke generer restegarn er topp! Om en litt for spennende en stund mot slutten, før man veit om det akkurat holder, eller akkurat IKKE... (o:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...