Norge i rødt, hvitt og blått?

Mai er en høysesong for flagg. Norske flagg som har ligget inne og vansmektet en lang og mørk vinter, har fått lufte seg jevnlig i det siste. Det liker de sikkert. Jeg liker også det, altså, jeg har bare så veldig mange ganger undret meg over fargevalget. Rødt og hvitt og blått, liksom? Hvor kom det fra? Hadde ikke denne sangen vært mye enklere å skrive, med litt andre farger? Jeg vil slå et slag for grønt! Grønt som bjørkeløvet, som gresset, som de eviggrønne bartrærne, som juletreet, osv. osv.

Jeg har tidligere røpet at brunt og grønt inngår i temafargene i livet mitt, så jeg er kanskje preget av det. Og for all del - naturen har veldig mange andre farger enn grønt. Blått og hvitt og grått og brunt, for eksempel. Brunt (eller grått) tenker jeg nok ikke på som like aktuelle flaggfarger. Det er jo en grense for hvor mange farger et flagg bør ha, og i valget mellom mange velger jeg dem jeg dem jeg syns gjør seg best, på et flagg. Hva med grønt og hvitt og blått (en litt lysere tone enn dagens, slik at den er mer lik himmelen og havet).

Men altså - dette er jo en strikkeblogg egentlig!

Garn: DROPS Baby Merino
Pinnenr: 3
Oppskrift: Trøya er en nonstoptrøye - buksa ble til av seg selv
Vekt: 47g (trøye) og 83g (bukse)

Ribbesettet er også konferansestrikk. Herved settes denne føljetongen på pause for en stund. Det kan virke som jeg har vært på veldig mange konferanser i det siste, men faktum er heller at jeg er veldig treig med å blogge. Høsten var jo bloggtørke.

Settet ble strikket i sommer. Sommeren 2012 var en terminsommer. Telefonen vibrerte stadig vekk med meldinger om at det var født små barn. Noen visste vi kjønnet på fra før, men ikke denne gangen. Heldigvis er foreldrene tilhengere av at farger er unisex, så da slapp jeg å lure så veldig før jeg gikk i gang :)

Det var enkel strikk, men dobbel ribb tar på skuldrene, så etter at jeg var ferdig med dette settet lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle begi meg ut på like belastende konferansestrikk igjen.

Og til slutt: Bare for å ikke terge på meg altfor mange - jeg liker rødt, hvitt og blått også. Jeg digger Marius, for eksempel. Og jeg syns det norske flagget er fint, altså. Men hvor kom fargene fra?

Heldigvis falt det i smak hos mottakeren (både foreldre og datter), og jeg har sett det i bruk flere ganger. Det eneste som er litt vanskelig når man strikker på måfå, er å få trøye og bukse til å bli samme størrelse. Buksa varer nok litt lenger enn trøya denne gangen, men jeg tenker at det gjør ikke så mye.

Monsterpåske

Påskebesøket i hytta vår pleier å begrense seg til mennesker og en påskehare. Men i år hadde vi fornemt monsterbesøk. Toåringen hadde fattet at hun hadde et monster på baken, og benyttet gladelig anledningen til å skremme intetanende påskegjester.

Buksa ble produsert for snart to år siden, men takket være lang ribb nederst på beina fungerte den strålende helt fram til påske, og med mindre hun har strukket seg veldig i sommer, kan den muligens også holde fram til jul. Hurra for strikkeplagg som varer! Buksa ble strikket i Falk, og selv om jeg syns jeg husker at jeg syns det var litt hardt å strikke med, er buksa fin som ny selv etter flittig barnehagebruk i to sesonger. Ikke dårlig!

Kravlebukse

Bloggen har levd på luftsuppe og venteboller i et halvt år snart. Det betyr ikke at strikkepinnene har hatt samme dietten. Forhåpentlig innleder dette innlegget en liten strøm av noe hyppigere bloggposter enn så langt i år:

En kald vinterdag i januar var jeg på besøk hos fetter med familie. De har overtatt fruens barndomshjem; et herskapelig kråkeslott langt oppe i åsen på Nordstrand. Huset har bare én virkelig skavank, nemlig at det er gulvkaldt som gamle hus flest. Familiens gående medlemmer overkommer dette ved hjelp av varmt fottøy, men for den krabbende ettåringen er det en stor ulempe!

Da ullbuksa fra barseltida begynte å ligne mer på en shorts kom fetterfruen med et sterkt ønske om at den kunne erstattes med en ny og litt større. Jeg gikk sporenstreks igang.

Garn: Sisu og rester av Drops Nepal
Pinnenr: 4
Oppskrift: Fra hodet
Vekt: Totalt 200g

Mønsteret til buksa ble til underveis, med litt smugtitting på nettet og i noen bøker for ikke å bomme helt på lengden. Etter å ha strikket med fyrstikker (se vottene nedenfor) gikk det rasende fort å strikke denne buksa. Den var ferdig på ca en uke, og rakk nesten å bli ferdig til ettårsdagen. Selvfølgelig ble den liggende en uke til før den ble sendt, og nå har den ligget klar til blogging i snart 6 måneder!

Mottakeren melder om at den var i flittig bruk i flere måneder. Oh, joy! :-)

Monsterbukse

Monsterbuksa til gullungen har vært etterspurt og påtenkt lenge. Jeg nevnte den i vår her i bloggen. Det var meningen at mamma skulle strikke den, men hun fikk strikkeforbud på grunn av en stiv skulder. Så da vintersesongen nærmet seg, gikk jeg igang med opplegget til denne buksa.

 

Garn: Dale Falk (presis 3 nøster brun og 1 nøste grønn) og diverse rester fra lageret
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Jeg tok utgangspunkt i DuBedåre sin oppskrift, men jeg gjorde følgende endringer:
- Jeg la opp 130m med Dale Falk (se notis nederst i bloggen til DuBedåre om tykkere garn) for å få en midt-i-mellom-størrelse.
- Jeg strikket løpegang for strikk (med brettekant) i stedet for vrangbord øverst. Her syns jeg oppskriften til DuBedåre er litt upresis, for hun skriver vrangbord et sted og brettekant et annet...
- Jeg felte 12 ganger i stedet for 8 på beina, for å unngå at de ble så vide nederst


Monsterbuksene er neppe noen nyhet lenger. De har gått som en farsott gjennom et hav av blogger og på diverse hobbyforum. Jeg er vel heller seint ute. Men, som vi alle vet - bedre seint enn aldri. Og det var jo nå det passet i forhold til barnehagetid for mottakeren.

Det var morsomt å strikke buksa (striper er jo alltid et sjakktrekk), selv om jeg ikke syns Falk var noe særlig godt å strikke med. For stivt for min smak. Jeg holder nok heller en knapp på Smart sånn generelt. Men valget falt altså på Falk denne gangen pga fargene.

Men altså - det er flere positive ting å trekke fram fra dette arbeidet. Strikkinga gikk fort. Jeg får vanligvis en downperiode når jeg er mellom 50% og 75% ferdig med et arbeid, eller når jeg skal i gang med bein nr 2 eller sånn. Men denne gangen gikk det av seg selv. I tillegg kan det nevnes at dette arbeidet ikke produserte en eneste rest. Jeg brukte AKKURAT 3 nøster brun og AKKURAT ett nøste grønn. Det hadde ikke gått uten de justeringene jeg gjorde på mønsteret. Så selv om de ble gjort etter ad-hoc-metoden lurer jeg nesten på om det var skjebnebestemt, sånn i ettertid. Det er helt fantastisk med prosjekter som ikke genererer rester. I tillegg er jo denne buksa av en sånn art at den faktisk bruker opp rester, til munn og øyne og tenner og sånn. Så - hurra for buksa som minket garnlageret!

Til slutt skal det nevnes at jeg hadde med dette strikketøyet på korøving en gang. Og hun som sitter ved siden av meg kommenterte at hennes favoritt under-dress-i-barnehagen (der hun jobber) var slike ullbukser. Hei hopp. Buksa gleder mange!

Sparkebukse

Garn: Askeladden fra Nøstebarn 2-tråders
Pinnenr: 3
Oppskrift: Denne sparkebuksa er strikket fritt etter en oppskrift fra Nøstebarn. Den er strikket i str 1-3 mnd.

Jeg syns den virker litt lang i beina i forhold til overkroppen, så det blir spennende å se om den vil passe, eller om jeg må rekke opp og strikke på nytt. Etterhvert som ungen vokser kan man flytte knappene på selene. Glad i å strikke striper - da merker man framgangen så mye bedre.