Ingen Miss

Neste par ut i votteføljetongen er kattevottene. Alle husker Postman Pat. Han hadde en svart og hvit katt, som het Miss. Men disse vottene er ingen miss, selv om de har svarte og hvite katter.

Disse ble ferdigstilt på nyåret - i anledning en bursdag i første halvdel av januar. Det er vel unødvendig å si at også disse kom litt forsinket. Jeg pleier å unnskylde meg med at dersom jeg er i gang med bursdagsgaven på bursdagen, så er det greit. I mange tilfeller er jeg ikke så langt framme en gang. Jeg har liksom bare tenkt tanken, og så tror jeg at jeg skal våkne opp til ferdig produkt en vakker dag. I noen situasjoner drømmer jeg om et program som overfører mine tanker til mønstre, og så en maskin som leser programmet og starter av seg selv. Men andre ganger tenker jeg at det tross alt er gleden ved håndstrikking som er den viktige. Ja, sånn er det! :)

Garn: PT2
Pinnenr: 3
Oppskrift: Jorid's Cat Mittens
Vekt: 53 g


Jorids oppskriftsbank hadde mye spennende å by på da jeg lette etter julegaveoppskrifter. Ikke alle innkjøpene har materialisert seg ennå. Men så langt har jeg gode erfaringer med hennes mønstre. Jeg har gått ut av mitt gode skinn, og fulgt denne oppskriften til punkt og prikke. Selvfølgelig har jeg lagt inn noen skjønnhetsfeil, men de var alle helt tilsiktet. Vottene har mange morsomme detaljer, som fiskebein på tommelen og ikke minst poteavtrykket inni hånda. Det eneste jeg har å utsette på modeller er at den ikke har tommelkile, og at den kunne hatt litt lenger mansjett. Dette kunne jeg strengt tatt lagt til selv, sier du kanskje? Men på dette tidspunktet i vottestrikkinga (joda, det var flere enn ett par bak dette - jeg er bare ikke helt kronologisk her på bloggen), hadde jeg gått over i ikke-tenke-selv-modus. Dessuten var mønsteret nederst så fint. Men neste gang skal jeg tenke selv - så blir det kanskje både mønster, lang mansjett og tommelkile!

Og bildene? Ja, jeg har bestemt meg for å følge Meretes tips om bildevariasjoner, og tatt med meg strikketøyet på reise. Disse vottene fikk være med på busstur til Sogndal (fra Bergen). Det var vakkert vintervær, og innimellom alle tunnelene, fikk jeg jammen inn litt dagslys i linsa. Hepp!

UHUUUggelig kaldt

Jula 2012 var en vottejul. Det er ikke alltid at strikkejulegavene blir like tematisk ensartet, men da jeg begynte jakten på julegaveoppskrifter i fjor høst, var det ufattelig mange votter som meldte viftet med øyenvippene. Votter er overkommelige gaver. Det tar ikke så lang tid å strikke, og i tillegg er det mange morsomme mønstre, så det blir liksom aldri kjedelig. At ulike mønstre hele tiden betyr at det heller ikke blir rutine, er en liten ulempe selvfølgelig.

Mønstervotter var likevel bevisst valgt. Ensfarga votter på tynne pinner blir litt for kjedelig når det skal hurtigstrikkes. Men med mønster må jeg alltid bare strikke en runde til. Det går på bekostning av andre gjøremål, og ikke minst av søvn, men hey - det er jo jul bare en gang i året.

Som jeg har nevnt tidligere ble julegavene i år avlevert uten avbilding først. Jeg har derfor hatt et lite prosjekt med å avbilde etter jul. Settingen for disse vottene var vintersprengkalde januar-Oslo. Det var minus 15 eller 20 (og i januar, før sola varmer, er det veldig mye). Fingrene på kamerahånda (høyre hånd) måtte varmes mot magen da fotoseansen var over. Men de bittesmå iskrystallene på hagemøblene var flotte!

Garn: PT2
Pinnenr: 2,5
Oppskrift: Queen Owl Mittens
Vekt: 62g

Jeg kunne selvfølgelig ikke følge oppskrifta helt her heller. Som nevnt er jo mønstervotter (særlig av denne typen) litt krevende siden det aldri blir rutine. Så for å ha litt avslapping, strikket jeg rutemønster på baksida i stedet for å strikke to hele uglevotter. Vrangborden ble også lagt til av meg. Jeg vil helst at det ikke skal være sprekk mellom jakkeermet og votten, så det er best når votten dekker håndleddet tett.
Tommelkile ble improvisert fram, og selv om jeg strikket vottene rett etter hverandre husket jeg selvfølgelig ikke helt hvordan jeg hadde gjort det. Det resulterte i noen ulikheter mellom vottene. Det er straffen for ikke å følge oppskrifta, og ikke å gidde å notere underveis hva som er endringene. Men jeg velger å tenke at det er sjarmerende med litt ulike votter - det er om ikke annet, så i alle fall et bevis på at de er håndstrikka.

Bortsett fra dette iherdige forsøket på å overbevise meg selv om at det er bra med to ulike votter, er jeg fornøyd med endringene jeg gjorde. En ting jeg ikke er så fornøyd med, er at jeg ikke hadde fantasi til å skrive UHU øverst på venstre vott istedet for HOOT. Norske ugler sier da UHU. HOOT er i beste fall lyden fra en skipsfløyte i mitt vokabular. Ærlig talt, Marte! ;)

Borte borte? Titt tei!

Det er skammelig! Bloggen har ligget død i et halvt år snart. Og så jeg som hadde planer om at 2012 skulle bli mitt bloggeår. Huff. Hva kan jeg si? Høsten ble ikke slik jeg håpte den skulle bli. Jeg skulle flytte til Oslo og la kjærligheten blomstre. Jeg burde kanskje skjønt det - det er lite som blomstrer om høsten. Om høsten blir det kaldere, og høsten 2012 var, så vidt jeg kan huske, en av de kaldeste på lenge. Sprengkulde i oktober. Noen fant varmen innendørs, men for vår del var det like kaldt inne som ute. I november tok jeg til vett og pakka kofferten (resten av flyttelasset fikk vente litt) og reiste.

Det har rett og slett ikke vært overskudd til å blogge. Til gjengjeld har strikkinga vært noe av det som har holdt meg oppe. Det er da alltids noe. 2012 er nok tidenes strikkeår. Mer om det i et senere innlegg. Nå har jeg mye å ta igjen på bloggesida. Noen innlegg ble påbegynt, men aldri fullført i høst. Noen prosjekter ble fullført og avbildet, men kom aldri lenger. Og noen andre prosjekter igjen ble fullført, loggført og gitt bort uten å bli avbildet. Håpet er at jeg kan få til å avbilde dem sammen med sine nye eiere litt etterhvert. Vi får håpe at 2013 blir et bedre bloggeår enn 2012 ble...

Prosjektet nedenfor, sier som jeg gjør i overskriften. Borte borte? Titt tei! Den nye eieren er ikke spesielt vennlig innstilt til å bli foreviget, i alle fall ikke når det er mange andre julegaver som er mye mer forlokkende å utforske først. Og strikketanta skulle ikke være hjemme lenge nok til å ha tålmodighet til å kunne vente på at anledningen skulle by seg til at det kunne bli naturlig å ta gaven i bruk.

Garn: Drops Baby Merino hvit og rosa, littegrann refleksgarn, samt rester av svart sokkegarn
Pinnenr: 3 (votter) og 4 (lue)
Oppskrift: Smoochie sin Hello Kitty-lue, Annepålandets enkle votter og Paw mittens
Vekt:: 44 g (votter) og 69 g (lue) all inclusive ;)

Hello Kitty har vært en favoritt hos treåringen i ganske lang tid. Riktignok stod Minni Mus-effekter på ønskelista for 2012, men litt research klarla at det ikke ville være feil med HK heller. Og siden Randi strikket lue til sin niese for evinnelige tider siden, har jeg ventet på at anledningen skulle by seg for meg til å gjøre det samme. Nå kom den. Og i mellomtiden hadde jeg også oppdaget Ravelrys fantastiske verden og kommet over kattepotemønsteret, så her lå det an til en liten utvidelse.

Hele greia var ganske fort gjort - eller det vil si, fram til detaljene skulle legges. Jammen er det vanskelig å få refleksgarn til å oppføre seg slik man vil - og det til tross for at værhår også kan være litt uregjerlige. Og da har jeg ikke en gang begynt på potene. Jeg tenkte optimistisk at det var fort gjort, og begynte på det omtrent ved leggetid kvelden før gaven skulle overrekkes. La meg bare si at det ble en lang natt. Mange episoder av Julekongen senere begynte jeg å gi blaffen i feilbroderinger og sånn - det er tross alt grenser for hvor nøye treåringen studerer gavene sine. Og når vi tenker over det - er det ikke naturlig at potemerker ikke er HELT identiske på begge sider???

Jeg har selvfølgelig gjort noen tilpassinger av mønstrene. Jeg syns Annepålandets votteoppskrift så bedre ut enn den som fulgte kattepoteoppskriften. Men som noen andre har kommentert, likte jeg ikke helt størrelsesfordelingen i Annes oppskrift. Det er tross alt ganske stor forskjell på hendene til en 2-åring og en 6-åring. Treåringen ligger i nedre del av sjiktet, så jeg strikket ikke fullt så langt som oppskriften antydet. Til gjengjeld strikket jeg stramt, med dobbel tråd på p 3, så de skulle bli varme. Lua ble til gjengjeld strikka litt lenger enn oppgitt, fordi jeg ikke vil risikere kalde ører.

Hørte jeg noen hviske om at det er upraktisk med hvite votter til en treåring? Pøh, tanter har lov til hva som helst. Dessuten er garnet maskinvaskbart. Så det så!