Jula 2012 var en vottejul. Det er ikke alltid at strikkejulegavene blir like tematisk ensartet, men da jeg begynte jakten på julegaveoppskrifter i fjor høst, var det ufattelig mange votter som meldte viftet med øyenvippene. Votter er overkommelige gaver. Det tar ikke så lang tid å strikke, og i tillegg er det mange morsomme mønstre, så det blir liksom aldri kjedelig. At ulike mønstre hele tiden betyr at det heller ikke blir rutine, er en liten ulempe selvfølgelig.
Mønstervotter var likevel bevisst valgt. Ensfarga votter på tynne pinner blir litt for kjedelig når det skal hurtigstrikkes. Men med mønster må jeg alltid bare strikke en runde til. Det går på bekostning av andre gjøremål, og ikke minst av søvn, men hey - det er jo jul bare en gang i året.
Som jeg har nevnt tidligere ble julegavene i år avlevert uten avbilding først. Jeg har derfor hatt et lite prosjekt med å avbilde etter jul. Settingen for disse vottene var vintersprengkalde januar-Oslo. Det var minus 15 eller 20 (og i januar, før sola varmer, er det veldig mye). Fingrene på kamerahånda (høyre hånd) måtte varmes mot magen da fotoseansen var over. Men de bittesmå iskrystallene på hagemøblene var flotte!
Mønstervotter var likevel bevisst valgt. Ensfarga votter på tynne pinner blir litt for kjedelig når det skal hurtigstrikkes. Men med mønster må jeg alltid bare strikke en runde til. Det går på bekostning av andre gjøremål, og ikke minst av søvn, men hey - det er jo jul bare en gang i året.
Som jeg har nevnt tidligere ble julegavene i år avlevert uten avbilding først. Jeg har derfor hatt et lite prosjekt med å avbilde etter jul. Settingen for disse vottene var vintersprengkalde januar-Oslo. Det var minus 15 eller 20 (og i januar, før sola varmer, er det veldig mye). Fingrene på kamerahånda (høyre hånd) måtte varmes mot magen da fotoseansen var over. Men de bittesmå iskrystallene på hagemøblene var flotte!
Garn: PT2
Pinnenr: 2,5
Oppskrift: Queen Owl Mittens
Vekt: 62g
Jeg kunne selvfølgelig ikke følge oppskrifta helt her heller. Som nevnt er jo mønstervotter (særlig av denne typen) litt krevende siden det aldri blir rutine. Så for å ha litt avslapping, strikket jeg rutemønster på baksida i stedet for å strikke to hele uglevotter. Vrangborden ble også lagt til av meg. Jeg vil helst at det ikke skal være sprekk mellom jakkeermet og votten, så det er best når votten dekker håndleddet tett.
Tommelkile ble improvisert fram, og selv om jeg strikket vottene rett etter hverandre husket jeg selvfølgelig ikke helt hvordan jeg hadde gjort det. Det resulterte i noen ulikheter mellom vottene. Det er straffen for ikke å følge oppskrifta, og ikke å gidde å notere underveis hva som er endringene. Men jeg velger å tenke at det er sjarmerende med litt ulike votter - det er om ikke annet, så i alle fall et bevis på at de er håndstrikka.
Bortsett fra dette iherdige forsøket på å overbevise meg selv om at det er bra med to ulike votter, er jeg fornøyd med endringene jeg gjorde. En ting jeg ikke er så fornøyd med, er at jeg ikke hadde fantasi til å skrive UHU øverst på venstre vott istedet for HOOT. Norske ugler sier da UHU. HOOT er i beste fall lyden fra en skipsfløyte i mitt vokabular. Ærlig talt, Marte! ;)
Pinnenr: 2,5
Oppskrift: Queen Owl Mittens
Vekt: 62g
Jeg kunne selvfølgelig ikke følge oppskrifta helt her heller. Som nevnt er jo mønstervotter (særlig av denne typen) litt krevende siden det aldri blir rutine. Så for å ha litt avslapping, strikket jeg rutemønster på baksida i stedet for å strikke to hele uglevotter. Vrangborden ble også lagt til av meg. Jeg vil helst at det ikke skal være sprekk mellom jakkeermet og votten, så det er best når votten dekker håndleddet tett.
Tommelkile ble improvisert fram, og selv om jeg strikket vottene rett etter hverandre husket jeg selvfølgelig ikke helt hvordan jeg hadde gjort det. Det resulterte i noen ulikheter mellom vottene. Det er straffen for ikke å følge oppskrifta, og ikke å gidde å notere underveis hva som er endringene. Men jeg velger å tenke at det er sjarmerende med litt ulike votter - det er om ikke annet, så i alle fall et bevis på at de er håndstrikka.
Bortsett fra dette iherdige forsøket på å overbevise meg selv om at det er bra med to ulike votter, er jeg fornøyd med endringene jeg gjorde. En ting jeg ikke er så fornøyd med, er at jeg ikke hadde fantasi til å skrive UHU øverst på venstre vott istedet for HOOT. Norske ugler sier da UHU. HOOT er i beste fall lyden fra en skipsfløyte i mitt vokabular. Ærlig talt, Marte! ;)
1 kommentar:
Disse var kule! Selv syns jeg det er mye arbeid med mønsterstrikka votter, men det er som du sier - må bare strikke en omgang til :)
Legg inn en kommentar