Norge i rødt, hvitt og blått?

Mai er en høysesong for flagg. Norske flagg som har ligget inne og vansmektet en lang og mørk vinter, har fått lufte seg jevnlig i det siste. Det liker de sikkert. Jeg liker også det, altså, jeg har bare så veldig mange ganger undret meg over fargevalget. Rødt og hvitt og blått, liksom? Hvor kom det fra? Hadde ikke denne sangen vært mye enklere å skrive, med litt andre farger? Jeg vil slå et slag for grønt! Grønt som bjørkeløvet, som gresset, som de eviggrønne bartrærne, som juletreet, osv. osv.

Jeg har tidligere røpet at brunt og grønt inngår i temafargene i livet mitt, så jeg er kanskje preget av det. Og for all del - naturen har veldig mange andre farger enn grønt. Blått og hvitt og grått og brunt, for eksempel. Brunt (eller grått) tenker jeg nok ikke på som like aktuelle flaggfarger. Det er jo en grense for hvor mange farger et flagg bør ha, og i valget mellom mange velger jeg dem jeg dem jeg syns gjør seg best, på et flagg. Hva med grønt og hvitt og blått (en litt lysere tone enn dagens, slik at den er mer lik himmelen og havet).

Men altså - dette er jo en strikkeblogg egentlig!

Garn: DROPS Baby Merino
Pinnenr: 3
Oppskrift: Trøya er en nonstoptrøye - buksa ble til av seg selv
Vekt: 47g (trøye) og 83g (bukse)

Ribbesettet er også konferansestrikk. Herved settes denne føljetongen på pause for en stund. Det kan virke som jeg har vært på veldig mange konferanser i det siste, men faktum er heller at jeg er veldig treig med å blogge. Høsten var jo bloggtørke.

Settet ble strikket i sommer. Sommeren 2012 var en terminsommer. Telefonen vibrerte stadig vekk med meldinger om at det var født små barn. Noen visste vi kjønnet på fra før, men ikke denne gangen. Heldigvis er foreldrene tilhengere av at farger er unisex, så da slapp jeg å lure så veldig før jeg gikk i gang :)

Det var enkel strikk, men dobbel ribb tar på skuldrene, så etter at jeg var ferdig med dette settet lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle begi meg ut på like belastende konferansestrikk igjen.

Og til slutt: Bare for å ikke terge på meg altfor mange - jeg liker rødt, hvitt og blått også. Jeg digger Marius, for eksempel. Og jeg syns det norske flagget er fint, altså. Men hvor kom fargene fra?

Heldigvis falt det i smak hos mottakeren (både foreldre og datter), og jeg har sett det i bruk flere ganger. Det eneste som er litt vanskelig når man strikker på måfå, er å få trøye og bukse til å bli samme størrelse. Buksa varer nok litt lenger enn trøya denne gangen, men jeg tenker at det gjør ikke så mye.

New York, neste?

På en tur innom Pickles garnutsalg i høst en gang lå det noen restenøster med Pickles Merino Silk i en kurv. Pickles Merino Silk er et av de fineste garnene jeg vet. Mykt og glansfullt. Herlig! Jeg kunne ikke motstå fristelsen da nøstet i korall tigget om å få bli med meg hjem og bli omformet til noe til min korallkledende venninne. I mars var hun på besøk, og jeg presenterte henne for nøstet jeg hadde, og restene jeg hadde i andre farger fra tidligere prosjekter. Valget hennes falt på Hello New York-lua fra Pickles. Jeg glemte visst å nevne: Hun er NY-frelst! Og jeg er Merino Silk-frelst :) Perfekt!

Se det fine "flettemønsteret" i garnnøstet :) Hverdagsgleder!

Garn: Pickles Merino Silk
Pinnenr: 5
Oppskrift: Hello New York-lua til Pickles
Vekt: 69 g

I oppskrifta til denne lua står det at man trenger to nøster av hver farge til en lue. Smarte sjeler har allerede regnet ut at med en vekt på totalt 69 g, trenger man ikke fire nøster garn. Jeg må innrømme at jeg syns det er juks og fanteri av de ellers helt fantastiske Pickles-jentene. De legger jo ut videoer med mange tips og triks, så da kunne de vel lagt ut en video om hvordan man kan strikke med to ender fra samme nøste? Jeg strikker nesten alltid ett og ett nøste av gangen, selv om jeg strikker store prosjekter. Innbiller meg at jeg får mindre rester ved å strikke nøste for nøste.

Ellers var lua easy peasy togstrikk. Det gikk unna, kan du si. Jeg hadde bare med meg dette strikketøyet for togturen, men vi var ikke halvveis en gang før jeg var ferdig. Og det var til tross for at jeg rekte opp fellinga to ganger. Jeg hadde felt litt raskere enn oppskrifta tilsa fordi jeg var redd for å gå tom for garn, men det var det ingen grunn til!

Så til det store spørsmålet: Hvor gikk reisen? Man kommer seg dessverre ikke til New York med tog fra Trondheim. Hvis det hadde gått, hadde jeg kjøpt billett, for jeg elsker å sitte på toget og strikke og se landskapet suse forbi. Balsam for sjelen. Men nei - denne turen gikk til Oslo. Finfin by, det også!

Flere ugler

Vi har tatt en pause fra votteføljetongen. Rett og slett fordi jeg ikke har bilder - fordi jeg leverte fra meg alle uten å ta bilde av dem. Prosjekt avbilding er fremdeles pågående, men går stadig i glemmeboka enten hos meg eller mottaker eller begge, for når vi endelig møtes, vil vi jo heller prate og kose oss, enn å farte rundt og ta bilder av votter. Jaja. Jeg har flere mulige føljetonger. Som tittelen indikerer, en bitteliten ugleføljetong her. Selv om jeg tror jeg går mine egne veier, må jeg vel bare innse det: Jeg lar meg påvirke av trender. Sånn ca et år etter de fleste andre, har jeg derfor strikket en uglegenser.

Garn: DROPS Big Merino
Pinnenr: 5
Oppskrift: Owlet av Kate Davies
Vekt: 274g

Genseren er strikket i 18-24 mnd, men modellen på bildet er tre og et halvt år. Med andre ord er genseren ganske romslig for aldersgruppen den er tiltenkt, selv om den er littegrann ettersittende for hun som står modell. Fordi jeg selv hater å sprekke på midten, strikker jeg som regel litt ekstra lengde på gensere, og det gjorde jeg her også. Det kan jo være en av grunnene til at den nesten virker passelig til tre-og-et-halvt-åringen.

Dette er ypperlig konferansestrikk (ny føljetong her). Rett fram rundt og rundt i mengder, og bare noen ytterst få fletterunder til slutt, som gjør hele genseren. Perfekt! Denne ble til på to intense konferansedager. Hurra for å kombinere faglig utbytte og ferdig strikkeprodukt!

Genseren ble vakumpakket for å unngå å komme over 7cm-grensen til posten, og sendt nordover til et sted der ull er nødvendig hele året. Etter noen dager tikket følgende melding inn: "Marte, du er jo helt fantastisk! Fant i dag en pakke i postkassen som Anna (til sin store glede) fikk pakke opp. For en utrolig fin kjole! Vi ble het rørt. Og at du har strikket den selv! Helt nydelig :). Da hun etterhvert slapp taket på den, fikk vi også prøvd den på, og hun kan ha den både nå og fremover. Tusen tusen takk!"

Jeg smelter, og takker for takknemligheten! Det er virkelig en glede å strikke når man har så glade mottakere!

Den lille røde

Til bursdagen min fikk jeg ny regnfrakk og nye støvler. Regnfrakken er fin, den. Akkurat slik jeg ønska meg! Men den skrek etter et lite rødt tørkle for å tette for sur vind som sniker seg ned mellom halsen og kragen.

Garn: DROPS BabyAlpacaSilk
Pinne: 3,5
Oppskrift: Fra hodet
Vekt: klasse fjærlett

Englemaskesjalet ble til på to kvelder. Slike ting er jo fort gjort, heldigvis. Det er lenge siden sist jeg heklet englemasker, men de satt nokså greit i fingrene fremdeles. Det var bra, for da rakk det denne dagen.


I dag er det jo første mai. Jeg er flasket opp på fellesfrokost i sosialistisk ånd (bak etter evne, spis etter behov)  og med høyt innslag av kampsanger underveis i spisinga på denne dagen. Sangene sitter som spikra i hjernen min, og like spikra er lysten til å ha på seg ett eller annet rødt på første mai-dagen. I år er jeg bortreist på dagen, og da jeg pakka til denne turen, var det andre ting å tenke på enn at jeg skulle ha med meg noe rødt. Det holdt på å bli krise, men heldigvis fantes det håp i strikkeposen. Nå spørs det om dette sjalet kommer til å gå som en rød tråd i første mai-antrekkene mine.

Kanskje du lurer på hvor jeg er, og hvorfor jeg har på meg regnklær når det er blå himmel? Svaret er enkelt: Jeg er i Bergen. Her er det ustabilt vær. Det gjelder å være rusta. Her er det nesten aldri flaut å gå med regnklær uansett, men heldigvis(?) er det meldt skikkelig drittvær mens toget skal gå i ettermiddag. Full uttelling, med andre ord! :)

Og fordi det er fridag, og første maidag, fikk jeg så lyst til å dele gleden over beitende sauer og lam med dere, og å vise fram de fine nye støvlene som også hører til antrekket ovenfor :)

Hvor stort er egentlig et babyhode?

Etter diverse prosjekter har det samlet seg en anselig mengde rester av tynt merinogarn av litt forskjellige merker i lageret mitt. Jeg liker ikke å kaste rester. Rester kan som regel bli til noe. Spørsmålet er bare hva de  kan bli til. Mens mange i det siste har gitt seg i kast med restetepper inspirert av Arne og Carlos, gir jeg meg ut på litt mindre krevende prosjekter.

To djevelluer i litt ulike størrelser, lystige farger, og kanskje litt alternative kombinasjoner ble ganske fort unnagjort litt tidligere i år. Når bare jeg hadde kommet på hva jeg ville bruke restene til var det ganske fort gjort. Det som ikke var like fort gjort, var å finne ut hva som kunne brukes som modell for luene. Jeg har liksom ingen baby for hånden som kan tas fram fra skapet i passende anledninger. En tur i frukt- og grønnsaksavdelinga i nærbutikken ga likevel noen ideer til hva som kunne prøves ut:

Garn: rester av DROPS Baby Merino og Pickles Extra fine Merino
Pinnenr: 2,5 på den minste og 3 på den største
Oppskrift: Gros djevellue
Vekt: 22g (den minste) 25g (den største)

Luene er strikket med likt maskeantall, det er bare pinnetykkelsen som utgjør forskjellen i størrelse på dem. Den minste er ca nyfødt, og den største 6-12 mnd vil jeg tro. Kombinasjonen av djevelluer i glattstrikk, og striper, er helt uslåelig. De er unnagjort på et blunk! Stripene kom til etter innfallsmetoden, og det gjorde det jo bare enda mer spennende å strikke den første, for å se hvordan den kom til å utvikle seg. Nummer to ble ikke fullt så spennende, før mot slutten, når den gule tråden truet med å ta slutt før den siste maska i den siste stripa. Heldigvis viste truslene seg å være innholdsløse - det var ca 5 cm igjen med gult når lua var ferdig. Hurray!

Og altså; til tross for ulike størrelser var det issalaten som egnet seg best som modell for luene. Ganske passe i grunnen, for det heter jo et issalatHODE :) Ulempen var at jeg bare hadde ett hode. Så for å få bilde av begge luene i samme bilde, måtte jeg ty til det gamle trikset med ballonger. 

Ingen Miss

Neste par ut i votteføljetongen er kattevottene. Alle husker Postman Pat. Han hadde en svart og hvit katt, som het Miss. Men disse vottene er ingen miss, selv om de har svarte og hvite katter.

Disse ble ferdigstilt på nyåret - i anledning en bursdag i første halvdel av januar. Det er vel unødvendig å si at også disse kom litt forsinket. Jeg pleier å unnskylde meg med at dersom jeg er i gang med bursdagsgaven på bursdagen, så er det greit. I mange tilfeller er jeg ikke så langt framme en gang. Jeg har liksom bare tenkt tanken, og så tror jeg at jeg skal våkne opp til ferdig produkt en vakker dag. I noen situasjoner drømmer jeg om et program som overfører mine tanker til mønstre, og så en maskin som leser programmet og starter av seg selv. Men andre ganger tenker jeg at det tross alt er gleden ved håndstrikking som er den viktige. Ja, sånn er det! :)

Garn: PT2
Pinnenr: 3
Oppskrift: Jorid's Cat Mittens
Vekt: 53 g


Jorids oppskriftsbank hadde mye spennende å by på da jeg lette etter julegaveoppskrifter. Ikke alle innkjøpene har materialisert seg ennå. Men så langt har jeg gode erfaringer med hennes mønstre. Jeg har gått ut av mitt gode skinn, og fulgt denne oppskriften til punkt og prikke. Selvfølgelig har jeg lagt inn noen skjønnhetsfeil, men de var alle helt tilsiktet. Vottene har mange morsomme detaljer, som fiskebein på tommelen og ikke minst poteavtrykket inni hånda. Det eneste jeg har å utsette på modeller er at den ikke har tommelkile, og at den kunne hatt litt lenger mansjett. Dette kunne jeg strengt tatt lagt til selv, sier du kanskje? Men på dette tidspunktet i vottestrikkinga (joda, det var flere enn ett par bak dette - jeg er bare ikke helt kronologisk her på bloggen), hadde jeg gått over i ikke-tenke-selv-modus. Dessuten var mønsteret nederst så fint. Men neste gang skal jeg tenke selv - så blir det kanskje både mønster, lang mansjett og tommelkile!

Og bildene? Ja, jeg har bestemt meg for å følge Meretes tips om bildevariasjoner, og tatt med meg strikketøyet på reise. Disse vottene fikk være med på busstur til Sogndal (fra Bergen). Det var vakkert vintervær, og innimellom alle tunnelene, fikk jeg jammen inn litt dagslys i linsa. Hepp!

UHUUUggelig kaldt

Jula 2012 var en vottejul. Det er ikke alltid at strikkejulegavene blir like tematisk ensartet, men da jeg begynte jakten på julegaveoppskrifter i fjor høst, var det ufattelig mange votter som meldte viftet med øyenvippene. Votter er overkommelige gaver. Det tar ikke så lang tid å strikke, og i tillegg er det mange morsomme mønstre, så det blir liksom aldri kjedelig. At ulike mønstre hele tiden betyr at det heller ikke blir rutine, er en liten ulempe selvfølgelig.

Mønstervotter var likevel bevisst valgt. Ensfarga votter på tynne pinner blir litt for kjedelig når det skal hurtigstrikkes. Men med mønster må jeg alltid bare strikke en runde til. Det går på bekostning av andre gjøremål, og ikke minst av søvn, men hey - det er jo jul bare en gang i året.

Som jeg har nevnt tidligere ble julegavene i år avlevert uten avbilding først. Jeg har derfor hatt et lite prosjekt med å avbilde etter jul. Settingen for disse vottene var vintersprengkalde januar-Oslo. Det var minus 15 eller 20 (og i januar, før sola varmer, er det veldig mye). Fingrene på kamerahånda (høyre hånd) måtte varmes mot magen da fotoseansen var over. Men de bittesmå iskrystallene på hagemøblene var flotte!

Garn: PT2
Pinnenr: 2,5
Oppskrift: Queen Owl Mittens
Vekt: 62g

Jeg kunne selvfølgelig ikke følge oppskrifta helt her heller. Som nevnt er jo mønstervotter (særlig av denne typen) litt krevende siden det aldri blir rutine. Så for å ha litt avslapping, strikket jeg rutemønster på baksida i stedet for å strikke to hele uglevotter. Vrangborden ble også lagt til av meg. Jeg vil helst at det ikke skal være sprekk mellom jakkeermet og votten, så det er best når votten dekker håndleddet tett.
Tommelkile ble improvisert fram, og selv om jeg strikket vottene rett etter hverandre husket jeg selvfølgelig ikke helt hvordan jeg hadde gjort det. Det resulterte i noen ulikheter mellom vottene. Det er straffen for ikke å følge oppskrifta, og ikke å gidde å notere underveis hva som er endringene. Men jeg velger å tenke at det er sjarmerende med litt ulike votter - det er om ikke annet, så i alle fall et bevis på at de er håndstrikka.

Bortsett fra dette iherdige forsøket på å overbevise meg selv om at det er bra med to ulike votter, er jeg fornøyd med endringene jeg gjorde. En ting jeg ikke er så fornøyd med, er at jeg ikke hadde fantasi til å skrive UHU øverst på venstre vott istedet for HOOT. Norske ugler sier da UHU. HOOT er i beste fall lyden fra en skipsfløyte i mitt vokabular. Ærlig talt, Marte! ;)