søndag 3. april 2011

Jakten på den forsvunne...

...pulsvanten.

Etter å ha gått med pulsvantene og kamera i veska i noen dager, tok jeg i dag endelig skrittet å ta begge tingene ut av veska samtidig, og fikk knipset noen bilder. Jeg har lurt litt på hvor jeg skulle ta disse bildene. Pulsvantene er grå, og jeg ville gjerne ha noe som kunne kontrastere gråfargen. Det har vært litt vanskelig å finne, fordi det er veldig mye som er ganske grått her i denne nye byen på denne årstida.

Men så kom jeg på at rett bortafor der jeg bor er det en stor kirkegård, og jeg tenkte at der var det sikkert noen blomster og kanskje til og med noen vintergrønne planter. Da det viste seg at dagen i tillegg hadde sol fra skyfri himmel tenkte jeg at jeg kunne få mange fine kontraster. Så gikk jeg ut, og tok flere fine bilder, med forskjellige farger. Resultatene kan dere se i innlegget under.

Jeg var strålende fornøyd. Endelig skulle det blogges og endelig skulle pulsvantene finne sin plass i julegavekurven sammen med de andre julegavene. Da jeg hadde tatt det siste bildet (av påskeliljene) skulle jeg putte alt tilbake i veska, før jeg gikk hjemover. Men så oppdaget jeg til min store skrekk at to pulsvanter var blitt til en. Jeg sjekket bildene jeg hadde tatt og fant fort ut at det siste bildet jeg hadde tatt med pulsvantene var ved en liten granbusk. Fremdeles full av optimisme gikk jeg tilbake dit - samme veien som jeg hadde kommet. Ingen pulsvante å se. Jeg gikk fram og tilbake fire ganger for å være sikker på at den ikke var der. Og her er det poenget igjen: Det er fryktelig vanskelig å oppdage en grå pulsvante midt i grå asfalt, grå grus, grå snø, grått gress.

Enden på visa var at jeg måtte gå hjem med bare en pulsvante.

Det store spørsmålet er selvfølgelig: hvor ble den andre vanten av? Har noen tatt den? Hvem kunne ha bruk for bare en grå pulsvante? Ble den igjen hos de døde på kirkegården? Var det som en slags takk for at du kom hit og tok bilder, du trenger ikke tenke på å komme hit en gang til? Jeg ville jo bare ha litt farger. Huff.

Og nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke nok restegarn til å lage en ny. Kanskje jeg bare rekker opp den jeg har laga, og lager noe nytt. For jeg kan jo ikke gi bort bare en pulsvante. Hvem har bruk for bare en?

2 kommentarer:

Johanne Brekkevold sa...

Huff, så synd at du ikke finner dem andre pulsvanten. De var så fine! Takk for herlig kommentar i dag! Har vært på Bryggen Asian cooking, det var der jeg ente med å bestille en nudelrett. Må ta meg en tur dit med min kjære og bestille noe god sushimat. Takk igjen for gode tips!!

duBedåre sa...

Å nei! Jeg trodde det var mer i Stephen King romaner at de døde karet til seg saker og ting, men fingervanter trodde jeg virkelig ikke de var interessert i! Jeg har ingen gode forslag til løsning, annet enn å spørre en kirketjener eller noen på stedet om noen kanskje har funnet vanten din og levert den inn? Folk på kirkegårder pleier vel stort sett å være ærlige og hjelpsomme, tror du ikke?

Jeg likte det litt morbide bildet av fingervantene forann en gravstøtte, matchende grå.

Pjon i vei! Og ha en fin vårdag. (o:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...