Første par ut...

...er februarjulegaven, nærmere bestemt kerttu-sokkene. Jeg måtte jo skynde meg å gjøre dem ferdig hvis jeg skulle nå det innen fristen. Nå har de vært ferdig noen dager, men jeg har hatt nok av ting å fylle tida med i det siste, så bildene ble tatt innimellom slagene, og nå (som forrige måned) poster jeg bloggposten idet vi nærmer oss månedsskiftet med stormskritt.

Kombinert med planen om å strikke julegaver hele året har jeg også hatt en plan om å bruke fra garnlageret. Det henger sammen med at jeg er på flyttefot, og at jeg derfor ikke ser noen grunn til å samle mer til å fylle eskene med. I februar hadde jeg lyst til å strikke sokker. Jeg lette gjennom garnlageret for å se hva jeg fant som kunne brukes. Jeg endte med et rødt og et rosa nøste. Ikke min favorittkombinasjon i utgangspunktet, men jeg for ikke så lenge siden hadde lest at Ein gul knapp-Guro liker kombinasjonen, og så tenkte jeg at noen barrierer er til for å brytes.

Skikkelig smalstripa, med bare en runde i hver farge. Nesten litt psykedelisk, men jeg syns det ble ok. Det skal sies at fargevariasjonene ikke yter mønsteret i sokkene rettferdighet. Hullmønsteret kommer mye bedre fram på ensfarga sokker. Men man tager hva man haver. Neste gang kan jeg kanskje strikke ensfarga.

Neste gang skal jeg også strikke littegrann større. Når jeg strikka med to farger måtte jeg liksom velge en hovedfarge, til helen hovedsakelig. Det var noen flere meter rødt garn i følge magebåndet, så da ble det rød hel. Det røde nøstet holdt nesten helt i mål, men måtte skjøtes litt på tuppen. Fordelen med fargeskift er at små nyanseendringer i rødt ikke blir synlig annet enn hvis man virkelig gransker med lupe. Men jeg satt igjen med en ganske god rest av rosa. Så når jeg skal strikke ensfarga, kan jeg bruke 1 nøste pr sokk, og ikke sitte igjen med noen rest, men med litt lengre føtter på sokkene.

Paret som blir lagt i julegavekurven denne måneden er i str 37-38. Helt ok damestørrelse, men jeg kjenner mange damer som har større føtter enn det.

Garn: Schachenmayr Juvel rød og Gjestal superwash sport rosa, ett nøste av hver

Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Kerttu-socks

Og jeg har nok ikke sagt det tydelig før, men for de som er lesere av bloggen, og som forventer å få julegave, er det lov til å legge inn ønsker på slike gjennom året. ;)

På pinnene

Jeg pleier vanligvis å være av typen som liker å gjøre meg ferdig med ett prosjekt før jeg begynner på det neste. Unntaket er når jeg holder på med store prosjekter - da pleier jeg å innimellom ha noen småprosjekter som blir fort ferdig sånn at jeg føler at jeg får produsert litt og ikke står på stedet hvil. Jeg vet jo at jeg ikke står på stedet hvil, men det er så godt å få ting ferdig. Da funker et sokkepar eller et vottepar ypperlig som avveksling midt inni en større genser.

Nå er jeg i gang med et sånt litt større prosjekt. Jeg startet på Marius-tunika med rundfelling i midten av november. Jeg skulle på en konferanse, og tankeløst ensfarget rettstrikk rundt og rundt var perfekt konferansestrikkeprosjekt. I desember gikk mye tid til julegaver, men tunikaen har fortsatt å vokse fordi jeg er på en del seminarer og konferanser.

I januar fikk jeg ånden over meg, og tenkte at jeg skulle lære meg å pjone. Endelig fant jeg en beskrivelse hos Annepålandet som forklarte enkelt og greit hva  pjoning er, nemlig kjedemaskehekling. Så starta jeg på en vott. Hekla ca en halv vott, før jeg la det fra meg fordi jeg skulle på konferanse, og da passa det bedre med tunikaen.

I tillegg har jeg meldt meg på Annepålandets julegavesamstrikk (ja, hun er en inspirasjonskilde for meg). Så da vi kom til februar, fant jeg ut at jeg måtte skynde meg å starte på en ny julegave. Jeg lette i restegarnlageret og fant to nøster med medium tykt sokkegarn (100m/50g) Kerttu-sokkemønsteret passer utmerket til denne tykkelsen, og jeg har lenge hatt lyst til å strikke de sokkene, så da gikk jeg i gang. Jeg er ca halvferdig med første sokken. Det går ganske fort, men jeg har ikke hatt så mye tid den siste uka.

I dag reiser jeg igjen på konferanse. Naturlig nok tenkte jeg først at jeg skulle ta med meg tunikaen. Men så målte jeg og oppdaget at jeg straks skal begynne på mønsteret. Altså passer det ikke så godt som konferansestrikk lenger. Og dessuten begynner strikketøyet å bli tungt, og ugunstig som reisestrikketøy. Hva skal jeg da gjøre? Pjoning er ikke automatisert nok for meg ennå, og Kerttu-sokkene må jeg også følge med på. Hmmm. Jo, vent, jeg har jo planer om å strikke en Benjamins voksebody til et vennepar som venter barn. Det er rundt og rundt og kan godt strikkes uten fargeskift. Perfekt!

Resultatet er at jeg (snart) har fire prosjekter på pinnene. Jeg tror aldri jeg har hatt så mye på gang på en gang før. Og det begynner å bli en god stund siden sist jeg gjorde noe ferdig. Hmmm. Vel, sokkeparet har frist i februar, så det må jeg fullføre innen rimelig tid. Ellers tror jeg at jeg må gi meg selv forbud mot å starte på noe mer før jeg har fullført de tre andre prosjektene jeg holder på med. Kanskje mars blir stående som rekordmåned på fullføring? Jeg håper det.

Med så mange prosjekter er det jammen flaks at jeg fikk to strikkevesker fra Felisi til jul. Den store (grønne) inneholder nå tunikaprosjektet, mens den lille (mønstra) skal bli med på konferanse. Begge to er kjempefine, og farger og mønster passer perfekt til mine preferanser. Det skal sies at den grønne plukket jeg ut selv, men glemte det. Så jeg ble veldig overrasket over at julegavegiverne hadde vært så flinke til å plukke ut en jeg likte. Inntil jeg oppdaget at jeg hadde tipset dem om akkurat den. At Randi på egenhånd klarte å finne en jeg syns er like perfekt tyder på at hun har god oversikt over smaken og fargepreferansene mine. Begge er tatt i bruk, og de gir meg litt ekstra inspirasjon hver gang jeg skal finne fram strikketøyet.

Teststrikker søkes

Jeg har produsert en oppskrift til vottene i innlegget under. Selv synes jeg at jeg har vært overtydelig i forklaringene, men egen erfaring med andres oppskrifter tilsier at ikke alt alltid er like opplagt for dem som kopierer, som for dem som fant på.

Så nå lurer jeg på om det er noen i bloggeland som kan tenke seg å strikke gjennom oppskriften og kommentere det de syns er vanskelig. Jeg har det ikke veldig travelt, men det hadde vært greit om det kunne skje før påske ca. Finnes det noen nysgjerrige, snille sjeler der ute som ikke allerede har altfor fulle strikkelister?

Jeg kan lokke med at etter en litt oppmerksomhetskrevende start, er dette nesten plankekjøring, og kan godt kombineres med tv-titting, venninneprating eller lignende. Mitt par ble til på den måten.

Julegaver 2011

Ikke før har jeg rukket å presentere julegavene fra sist, så skyter jeg i gang med julegaver for neste år (egentlig i år). Overilt vil kanskje noen si, men klok av skade - jeg har bare en gang tidligere blitt ferdig med alle julegavene jeg gjerne ville bli ferdig med før julaften - har jeg i år meldt meg på Annepålandets julegave-samstrikk for 2011.

Januars julegavebidrag er et vottepar. Det har vært ferdig i flere uker, men siden det har har vært så lenge til slutten av januar, har jeg ikke tatt bilder ennå. Jeg hadde jo så god  tid. Men idag gikk det opp for meg at tida var i ferd med å renne ut. Så nå blogger jeg det, foreløpig uten bilder. Supplerende informasjon kommer snarlig.

Edit
Januarjulegavevottene er strikket etter inspirasjon fra vottene til to gode kolleger av meg. De har kjøpt sine på folkemuseet i Sogn. Jeg, som sunnmøring og strikkekyndig, ville selvfølgelig nødig bruke penger på å kjøpe noe jeg trodde jeg kunne få til selv.

"Flettekanten" nederst var en liten utfordring, men etter å ha tatt originalene nærmere i øyesyn, klarte jeg i alle fall å skjønne såpass at jeg kunne lage en etterligning. Det er jeg ganske fornøyd med.

Garn: Østlandsgarn
Pinnenr: 3
Oppskrift: Fritt etter av gammel vott

Til forskjell fra de gamle vottene, ble mine litt strammere, til tross for likt maskeantall. Jeg har med andre ord strikket litt strammere. Det var meningen at de skulle være en smal modell, og selv om jeg får dem på hendene (nesten) uten problemer, er nok disse laget for noen som har slankere (og lengre) lemmer enn jeg har, altså for en med pianofingre. Jeg får holde øynene åpne gjennom året, og studere hendene til potensielle mottakere av julegaven.

Dobbelstrikkede votter er en favoritt i familien, i og med at de er mer slitesterke, og varmere, enn enkeltstrikkede votter. Dette var i tillegg et morsomt, men enkelt mønster, og så liker jeg jo veldig godt å klare å strikke etter originaler uten å ha oppskrift. Jeg valgte å strikke i Østlandsgarn for at de skulle kunne tove seg litt ved bruk. Vet ikke helt hvor lurt det var, tatt i betraktning at de er blitt så smale som de er, men gjort er gjort, og jeg angrer ikke. Noen blir sikkert glade for disse i desember.


Her er mine votter på pinnene, ved siden av en av originalene

Julegaver 2010

Det nærmer seg en måned siden jul, og de som ikke har åpna pakkene sine ennå, kan like gjerne få overraskelsen her på bloggen. Spøk til side. Det er jeg som er treig. Pakkene er åpna for lenge siden, men jeg har ikke fått somla meg til å publisere resultatene. Før nå.

Julegave 1: Sjal
Garn: Isager Alpaca 1
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Heklet sjal, i litt mindre utgave

Den duse lillafargen ropte Randi sitt navn da jeg så den på Island i oktober for over et år siden. Nøstet har ligget lenge og ventet på et passende prosjekt. Jeg har begynt på noen ting, for så å rekke opp igjen, fordi det viste seg at det ikke var riktig likevel. Isager Alpaca I er et supertynt garn med løpelengde 400m på 50g. Et nøste rakk derfor til hele sjalet. Jeg hadde akkurat nok til å hekle den siste ruta. Sammenføyningen er derfor gjort med sytråd i en litt mørkere nyanse. Jeg syns dette ble vellykka, og det virka som om mottakeren syns det også. Hun tok det i alle fall på seg med en gang hun hadde pakka det ut. Og fargen matcha skjorta hun hadde på seg helt perfekt.

Julegave 2: Skjerf

Garn: Nepal fra Drops
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Flettelue fra eget hode

Julegave 3: Lue

Garn: Nanuk

Pinnenr: 9

Oppskrift: Easy Lace Stashbuster Scarf (Ravelry-lenke)

Disse gavene er til to gode venninner. Elin hadde ønsket seg en svart lue, og jeg hadde lenge fantasert om å strikke en lue med sammenvevde fletter. Jeg henta litt inspirasjon her og der, og etter en runde med opprekking fordi lua ble altfor trang, gikk det strålende. Resultatet ble en ganske romslig lue, slik at man slipper å være så redd for luesveis, og flettene gjorde at den ble tjukk og god (med mye luft i), slik at man holder godt på varmen. Jeg har mål om å skrive ned oppskrifta før det blir for seint, men det ble ikke akkurat nå. Innvielse: Skitur 2. juledag

Det oransje nanuk-garnet som var på tilbud på den lokale garnbutikken før jul skrek etter Heidi. Jeg holdt stand en stund, fordi jeg ikke helt så for meg hva det kunne bli til. Men en dag ble det med meg hjem likevel. Det virket nesten som det var meningen, når nøstene fortsatt lå der selv om de andre fargene forsvant... Så en dag før jul da formen var sjaber og sofaen og strikkepinnene lokket mer enn noe annet, ble dette skjerfet til. Akkurat passe prosjekt for en hjemmedag med dårlig form. Tjukke pinner og hullmønster var et sjakktrekk for progresjonen, og det gikk fort til tross for at garnet ikke er det glatteste. Jeg lurte en stund på om jeg skulle piffe det litt ekstra opp med noen perler eller noe, for jeg syns kanskje det var litt stusselig slik det var. Men jeg landa på at jeg ikke ville bli fornøyd med noe oppiffing, så da var det enkle kanskje det beste. Mottakeren var strålende fornøyd med at jeg hadde landa på den avgjørelsen. Hun påstår det er det mykeste og beste skjerfet hun noen gang har hatt.

Julegave 4: Tøfler

Garn: Rester av Alfa og Topp til tå

Pinnenr: 7

Oppskrift: Fritt etter Tøffel i Eskimo

Julegave 5: Votter

Garn: Viking Sportsgarn
Pinnenr: 4,5 eller 5
Oppskrift: Nøstebarn sine tovede votter, men av erfaring strikker jeg dem litt lenger enn oppskrifta sier

Tøflene er en reprise av en tidligere suksess. Liv Guri kunne fortelle i høst at nå var det bare filler igjen av de hun fikk for noen år siden, etter at de hadde vært med i kofferter og sekker på ferier og seminarer. Og da hun beskrev dem som "de perfekte reisetøflene, fordi de tok så liten plass, og satt så godt på foten", var jeg allerede smigret nok til å hekle et nytt par. Selv om jeg vanligvis syns det er morsomst å finne nye oppskrifter. Noe har likevel skjedd med heklefastheten min siden sist. Disse ble lovlig stramme rundt foten, men jeg krysser fingrene for at Liv Guri har smalere fot enn meg og at de kanskje gir seg litt etter noen gangers bruk. Det er lov å håpe.

En gang i sommer fikk jeg inn et ønske om tova votter fra Olav. Han begynte med å si at jeg kunne velge farger og design, men etter noen dager kom det nytt spørsmål om ikke jeg kunne lage noen med sau på. Jeg begynte først med å strikke egendesigna mønstra votter med sau, men skjønte fort at det kom til å gå mye fortere å strikke ensfarga, og så brodere på sau i maskesting etterpå. Så det gjorde jeg. Og i et innfall av mild galskap plasserte jeg sauen langt nede på den ene votten og langt oppe på den andre. Svart og hvitt og helt plain var liksom litt for kjedelig for meg. Jeg pleier å forholde meg til farger og mønster eller struktur av noe slag. Tovinga gikk litt for hardt ut over vottene, og da de kom ut var de såvidt passe til meg. Men etter blokking med flasker av ulike størrelser og tykkelser for tommel og hoveddel, ble de heldigvis til mannestørrelse igjen. Mottakeren var øyensynlig også fornøyd da de ble overlevert noen dager før jul.

I tillegg til disse tingene strikka jeg altså en mobilsokk til Frank sin Iphone. Den glemte jeg helt å ta bilde av.

Spirallue

Det er julegavelagetid, og bunkene med ferdigstrikkede saker og ting vokser i de tusen hjem. Så også i mitt, men det er selvfølgelig ubloggelig før etter julaften. Alt har likevel ikke vært julegaver den siste tida. En forsinket bursdagsgave er nå bloggeklar.

Mamma fikk påvist brystkreft på forsommeren, og i hele høst har hun gått til cellegiftbehandling. Hun mistet alt håret tidlig, så da hun ønsket seg en lue i bursdagsgave, var det selvfølgelig allerede avgjort at hun skulle få det. Vi gikk gjennom en rekke mønster på ravelry, og endte opp med spirallua til Woolly Wormhead.

 

Garn: Diverse bomullsgarn, dobbel tråd
Pinnestr: 4.5
Oppskrift: Spiral Play av Woolly Wormhead

Vi måtte gjøre noen tilpasninger. For eksempel ville mamma ha lue i bomull og ikke i ull. Og hun ville også at den ikke skulle gjøre så mye mer av seg enn å være en lue som dekket hodet. De mange spiralene var fargerike nok, så hun trengte ikke ekstra effekter i 3D eller som en hale, slik luene som det er bilde av på oppskrifta har. Men ellers er dette en oppskrift som går ut på at man jobber seg fram etter ad-hoc-prinsippet, så det er lagt opp til at man skal gjøre tilpasninger.

Heklinga av spiralene gikk relativt fort, og jeg brukte ikke mye garn til dette. Sammenføyningen var mer komplisert, og for å være sikker på at det jeg lagde ble en lue (og ikke for eksempel en grytelapp) gikk jeg til anskaffelse av et hode (også kalt tause Birgitte). Isoporhodet er praktisk. Hun hyler ikke når jeg stikker nåler i henne og hun står helt stille når jeg skal ta bilde av henne. Som samboer er hun også grei - hun roter nesten ikke. Hun er kanskje litt uttrykksløs, men hun har sin helt klare funksjon. Hodet hennes er hullete og bulkete etter at jeg har stukket knappenåler og heklenåler gjennom spiralene for å holde dem på plass og sammen.

Det har likevel tatt sin tid med denne lua. Det var vanskelig å skjønne hvor stor en lue må være, og da jeg trodde jeg var ferdig første gangen, hadde jeg bare laget en kalott. Så da var det på igjen med ny runde. I tillegg skal det nevnes at jeg hekla to runder med spiraler, for da jeg var nesten helt ferdig første gang var det en frekkas som stjal(!) posen med hekletøyet i. Makan til frekkhet. Han ble sikkert skuffa over at det ikke var f.ex lommebok i posen, men da kunne han bare spurt meg først, så ville jeg sagt at det var det ikke. Da hadde han sluppet å stjele. Uansett ble lua sendt i posten på fredag, og idag bør den vel være mottakeren i hende. Så er det bare å krysse fingrene for at den passer.

Monsterbukse

Monsterbuksa til gullungen har vært etterspurt og påtenkt lenge. Jeg nevnte den i vår her i bloggen. Det var meningen at mamma skulle strikke den, men hun fikk strikkeforbud på grunn av en stiv skulder. Så da vintersesongen nærmet seg, gikk jeg igang med opplegget til denne buksa.

 

Garn: Dale Falk (presis 3 nøster brun og 1 nøste grønn) og diverse rester fra lageret
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Jeg tok utgangspunkt i DuBedåre sin oppskrift, men jeg gjorde følgende endringer:
- Jeg la opp 130m med Dale Falk (se notis nederst i bloggen til DuBedåre om tykkere garn) for å få en midt-i-mellom-størrelse.
- Jeg strikket løpegang for strikk (med brettekant) i stedet for vrangbord øverst. Her syns jeg oppskriften til DuBedåre er litt upresis, for hun skriver vrangbord et sted og brettekant et annet...
- Jeg felte 12 ganger i stedet for 8 på beina, for å unngå at de ble så vide nederst


Monsterbuksene er neppe noen nyhet lenger. De har gått som en farsott gjennom et hav av blogger og på diverse hobbyforum. Jeg er vel heller seint ute. Men, som vi alle vet - bedre seint enn aldri. Og det var jo nå det passet i forhold til barnehagetid for mottakeren.

Det var morsomt å strikke buksa (striper er jo alltid et sjakktrekk), selv om jeg ikke syns Falk var noe særlig godt å strikke med. For stivt for min smak. Jeg holder nok heller en knapp på Smart sånn generelt. Men valget falt altså på Falk denne gangen pga fargene.

Men altså - det er flere positive ting å trekke fram fra dette arbeidet. Strikkinga gikk fort. Jeg får vanligvis en downperiode når jeg er mellom 50% og 75% ferdig med et arbeid, eller når jeg skal i gang med bein nr 2 eller sånn. Men denne gangen gikk det av seg selv. I tillegg kan det nevnes at dette arbeidet ikke produserte en eneste rest. Jeg brukte AKKURAT 3 nøster brun og AKKURAT ett nøste grønn. Det hadde ikke gått uten de justeringene jeg gjorde på mønsteret. Så selv om de ble gjort etter ad-hoc-metoden lurer jeg nesten på om det var skjebnebestemt, sånn i ettertid. Det er helt fantastisk med prosjekter som ikke genererer rester. I tillegg er jo denne buksa av en sånn art at den faktisk bruker opp rester, til munn og øyne og tenner og sånn. Så - hurra for buksa som minket garnlageret!

Til slutt skal det nevnes at jeg hadde med dette strikketøyet på korøving en gang. Og hun som sitter ved siden av meg kommenterte at hennes favoritt under-dress-i-barnehagen (der hun jobber) var slike ullbukser. Hei hopp. Buksa gleder mange!