For første gang

For første gang kommer det et innlegg som overhodet ikke handler om strikking. Eller, indirekte handler det kanskje litt om mangel på strikking, men i all hovedsak må det leses mellom linjene.

Det handler om det nye livet i den nye byen. Som nevnt tidligere har boligjakten beslaglagt mye fritid. I starten var det mange visninger nesten hver eneste dag. Så roa jeg meg litt ned og ble litt mer selektiv på hva jeg gikk på. Jeg var til og med med på å by noen ganger, men det tok slutt nesten før det var begynt som regel. Det er mange som vil ha ny bolig her i Midt-Norges perle, og mange har veldig mange penger. Mange er to. Derfor kan mange by mer enn meg.

Men jeg tar ikke til takke med hva som helst. Jeg vil helst ha tre rom. Helst luft og helst sol og lys inn vinduene. Aller helst også vedfyring, veranda og masse boltreplass. Alt til en overkommelig pris. Det sier seg selv at jeg ikke kan få alt jeg vil ha. Ikke til en passe pris i alle fall. Kanskje tidlig på 2000-tallet var det mulig til den prisen. Men mye har skjedd siden det.
Denne uka kom det likevel noe som nesten virka som et lite under. En treroms med perfekt plassering til en overkommelig pris. Uten vedfyring, veranda og med grei, men ikke overvettes masse boltreplass. På visninga i går var jeg bare passe fornøyd. Veldig upraktisk kjøkken med minimalt med skapplass. Noe må gjøres. Men alt i alt er fordelene mange flere enn ulempene. Og i dag skjedde under nummer to. Det var ingen som ville betale mer enn det jeg kunne gi for herligheten. Nå er den min.

Snart, ganske snart, skal jeg møblere min helt egne leilighet. For første gang.

Da skal det bli strikking og gode tider. Først skal jeg en liten tur til et stort land. Vi sees i mai!
God påske til alle sammen!