Litt mer enn bare strikking

Trønderbart

2012-02-08T16:10:00.003+01:00

Bartehalsen ligger høyt oppe i konkurransen om å være (fjor-)årets mest populære julegave blant mottakerne. Jubel og fryd ved gaveåpning gleder et strikkerhjerte, og Frank gremmet seg lenge over at det ikke var kaldt nok til å bruke halsen. Den er ganske tjukk, siden det er dobbelt lag både øverst og nederst på halsen.

Inspirasjonen (og blåkopi av barten) kommer fra Merete nok en gang. Det var heller ikke her noen gang tvil om hvem som skulle få den. Frank har gjennom flere sesonger vist seg å være en ivrig bruker av hals. I tillegg er han trønder, og dermed nesten naturlig medlem i barteklubben. Til vanlig har han funnet det for godt å ha skjegg som akkompagnement til barten. Skjegget virker diskvalifiserende i barteklubben. Derfor var jeg glad for å kunne bidra med en bart uten skjegg.

Garn: Drops Lima (og svart rest av noe annet til barten)
Pinnenr: 4
Oppskrift: Incognito og It's a moustache for your fingers

Jeg la nok opp et litt annet masketall enn incognito-oppskrifta sa. Ble i det hele tatt ikke så klok på oppskrifta, men den ga meg jo nok inspirasjon til å strikke denne halsen, så da klager jeg ikke! Rett fram rundt og rundt strikk er takknemlig å ta med seg i sosiale lag eller på bussen eller noe slikt. Denne var med litt overalt innimellom alle andre strikkeprosjektene som krevde mer oppmerksomhet i adventstida. Den ble derfor ikke veldig fort ferdig, men tidsnok til gaveoverrekkelsen. Og vel så det. Barten er (selvfølgelig) brodert på med maskesting etterpå. Ikke noe hokus pokus å få det fint når man bruker litt tjukkere garn enn i selve strikketøyet. Når man i tillegg velger et garn som er litt mer hårete får man en fin effekt med lodden bart.

De dagene Frank ikke har lyst til å dyrke trønderen i seg, kan han snu halsen opp ned. Da forsvinner barten bak jakkekragen, og han kan late som han har fått en helt ordinær, kjedelig blå hals i julegave. Som om det noen sinne er feil å ha en Poirot-bart? Den gjør seg jo godt både på haka, på kinnet og i nakken!

PS: Takk til den kjekke modellen, som altså ikke er Frank (c:

Helt naturlig

2012-01-28T14:31:00.000+01:00

Julas dille var halser av ymse slag. Jeg ser at jeg ikke er den eneste som har hatt dette som et tema for 2011-julegavene. Hals er anvendelig, og har virkelig fått sin renessanse etter at de kom i ny og moderne snurre-rundt-hodet-mange-ganger-versjon. Dette er en av det slaget. Som nevnt i forrige innlegg var jeg så heldig å treffe på fri porto hos Pickles i høst, og da bestilte jeg også litt av dette garnet.

Jeg liker egentlig ikke så veldig godt garn i hesper. Siden jeg ikke har (eller er) et hespetre, blir det ofte knuter og floker før jeg endelig får omforma hespene til nøster. Men jeg gjør noen unntak for tykkere garn, og må innrømme at dette var en lek sammenligna med Nøstebarns 2-tråds garn.

Garn: Pickles Abuelita tjukk merino
Pinnenr: 7
Oppskrift: Naturligvis vintersett hals

Selvfølgelig gjorde jeg ikke helt som oppskrifta sa. Hvorfor følge noe slavisk når man sikkert kan bedre selv? Vel, noen ganger er slike tilpasninger bedre enn andre. Denne gangen ble det litt kluss. Jeg måtte rekke opp noen ganger. To skritt fram og ett tilbake. Men til slutt blir det ferdig strikketøy også på den måten.

Selv om oppskrifta sier at man skal bruke i overkant av ett nøste til en slik hals, brukte jeg bare ett nøste. Jeg ville helst ikke sitte igjen med rester. Og ærlig talt, syns jeg det funker fint. Den ble fyldig nok uten å bli klumpete rundt halsen.

Og garnet, det er en drøm. Mykt og deilig og fyldig og lett. Mulig at det blir reprise på dette. :)

Helt til slutt: Den årvåkne leser legger kanskje merke til hva jeg har på hodet. Calorimetryen som jeg strikka i fjor vinter er i flittig bruk. Gull!

Bob og Sue

2012-01-24T10:58:00.000+01:00

Ideen til Bob og Sue kom tidlig i høst, kraftig inspirert av Merete. Siden har også DuBedåre kommet med sin versjon. Mønsteret var gratis og da Pickles hadde gratis frakt en gang litt senere på høsten kom garnet i hus. Nok en gang var det fargene som gjorde at jeg var sikker i min sak. Heidi er og blir oransje. Kanskje litt sprelsk å kombinere med nesten like store deler gult, men det var verdt sjansen.

Garn: Pickles Extra Fine Merino
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Goldfish mittens (Ravelry-lenke)

Mønsteret er justert til å passe en voksenhånd. Ingen hokus-pokus, så lenge maskeantallet er delelig på 4. Skulle jeg gjort det igjen, ville jeg lagt opp litt flere masker til mansjetten, for den ble i trangeste laget. Fordelen er at vottene ikke på noen måte står i fare for å falle av. Man må jobbe litt for å få dem av seg. Jeg tror heller ikke jeg skal begi meg ut på mer mønsterstrikk med merinogarnet til Pickles. Det er mykt og deilig, men litt for løst spunnet for mønsterstrikk etter min mening. Det deler seg lett, og da er det en fordel å ikke ha flere tråder å passe på i tillegg.

Det viktigste er likevel at mottakeren ble veldig fornøyd, og Bob og Sue er i flittig bruk. Slikt varmer et strikkerhjerte. En venninne som fikk se vottene før de ble overlevert lurte på hva de skulle forestille. Jeg fikk bange anelser, og passet derfor på å døpe vottene før de ble overlevert. Heidi var ikke et sekund i tvil om at dette var gullfisk, men følte ikke umiddelbart for å gå inn i rollen som Daddy. Derfor synger jeg av full hals: Bob, Bob, Mummy, Mummy, Bob, Bob, Sue!

Snikkikk

2011-12-14T14:52:00.000+01:00

Nisseverkstedet er i gang. Årets julegaver er under produksjon - hos meg som hos alle andre strikkersker og syersker nå i desember. Det er en stille tid på alle blogger, og mange kjører pauseinnslag med julepynt eller mandariner eller slike ting. Det er litt det samme som å plystre for å late som man ikke finnes.

Hemmelighetene er ikke klare for å røpes ennå, men her er i alle fall en liten snikkikk på årets julegaver som skal havne under diverse trær.
Sju i tallet - for månedene desember, november, oktober, juni, mai, april og mars. Mange er ikke strikket helt i de månedene de skulle vært strikket i, men de duger lell. Det blir i alle fall totalt 12 strikka julegaver fra denne dama i år. Jeg satser på gjentakelse neste år. 12 julegaver i 2012. Magisk!

Mønster eller ikke mønster

2011-11-13T14:15:00.001+01:00

Anne på landet har teststrikket for meg, og nå har hun også strikket ferdig vott nr 2 og blogget om dem. Den oppmerksomme leser vil ha lagt merke til at det ikke har dukket opp noe mønster her på bloggen, selv om det er lenge siden Anne på landet teststrikket mønsteret og kom med innspill. Mange innspill og gode innspill. Jeg kan ikke annet enn å anbefale henne til andre som trenger teststrikkere.

Grunnen til at det likevel ikke har dukket opp noe mønster her er en av kommentarene Anne på landet kom med, nemlig at jeg hadde skrevet at disse vottene var strikket etter modell av to par kjøpt på folkemuseet i Sogn. Så da kom vi inn i åndsverkproblematikk, og det ble for vanskelig for meg.

Bilde lånt fra Ravelry

Heldigvis fikk jeg hjelp. Etter at Anne på landet tok opp tråden igjen, bokstavelig talt, har jeg fått flere besøk, og en flott kommentar på det originale "Teststrikker søkes"-innlegget. Linda kunne fortelle at dette var Votter fra Færøyene til Schachenmayr/Coats. De finnes på Ravelry, og gratis norsk mønster er tilgjengelig her.

Dette var bedre enn jeg kunne håpe på. Nå kan alle strikke vottene hvis de vil. Og jeg kan slippe å havne i kopitrøbbel. Samtidig har jeg fått prøve meg på å skrive mønster. Det er synd det blir så sjelden. Har noen flere mønsterprosjekter i tankene, men som alle vet, så kommer ikke mønster fra tankene og til papiret av seg selv. Jaja.

Tusen takk til Anne for teststrikking, og til Linda for oppklarende tips. Hurra!

Snart ajour

2011-10-14T14:35:00.000+02:00

Jeg henger litt etter med julegavene i for i år, men smått om senn blir det vel en råd med det også. Jeg jobber meg i alle fall fremover i månedene, og presenterer her julegaven for juni.

Garn: Drops Nepal
Pinnenr: 4
Oppskrift: Annepålandets Mitts

Meningen var å vise fram vantene og den nymalte brune veggen min. De har nesten samme farge. Men på bildene over ser det ut som vottene og veggen har minst 5 forskjellige farger. Hver. Det er visst vanskelig med sånne nyanser for kameraet. Det får likevel holde. Leserne som er interessert i slikt, får jo også en liten titt inn i stua mi. Den bærer fremdeles ganske tydelig preg av flyttekaos. Utsnittet i stuebildet er derfor sirlig valgt. Når jeg vil glemme kassene som opptar gulvplass hjemme blar jeg fram det bildet på netthinna. Da virker det idyllisk.

Oppskrifta til Annepålandet var fin. Det ble busstrikking, og det gikk ganske fort unna. Men jeg er skikkelig dårlig til å holde telling på runder når jeg ikke strikker striper, så resultatet er at vantene er litt ulik lengde her og der. Jeg trøster meg med at de fleste mennesker også har to forskjellige hender, så det vil kanskje ikke synes så godt når de er på. Et problem jeg støtte på helt til slutt var hvor jeg skulle feste trådene, når vantene er laget for å brette opp og ned, ut og inn. Både innsiden og utsiden skal jo liksom være framsiden. Vanskelig å få det like pent på begge sider. Men jeg har i alle fall gjort et hederlig forsøk. Hva har andre som har strikket disse gjort?

Röd-hvit småjävel

2011-10-10T18:09:00.000+02:00

Lille Ada er på alle måter en søt og hyggelig baby. Tittelen på dette innlegget refererer ikke til henne. Dog er hun ikke kjempefan av å bli påkledd lue innendørs og fotografert. I alle fall ikke når det er på høy tid med en formiddagslur. Men av og til må man lide litt for fotografen, og med bestemors innbitte sang og byssing, går det meste over.

Garn: Sandnes Sisu
Pinnenr: 2,5/3
Oppskrift: Gros djevellue

Tittelen henspiller på lua. Djevellua. For øvrig er det et uheldig navn på den fine babyluemodellen. Jeg har alltid likt disse luene, og jeg har strikket flere versjoner. De første jeg strikket var jeg uvenner med. Så uvenner at jeg en stund valgte tro at lua hadde fått navnet fordi de var så klønete å strikke. Aldri ble det riktig med fellinger og økinger. Og jeg har sagt det før: Jeg er ikke venner med rillestrikk. Ikke i lengden. Det er kanskje praktisk og fint og alt, men jeg mister tålmodigheten.

Ikke desto mindre var gleden stor da jeg fant Gros oppskrift på disse luene. Rundt og rundt. Glattstrikk, og attpåtil nesten ikke sying i slutten. Hurra. Dobbelt glede! Jeg har strikket denne før, og jeg kommer helt sikker til å strikke den igjen. Nå kan babyene bare komme.

Julijulegave

2011-10-07T17:42:00.000+02:00

Det som blir julegaven for juli ble strikket i august (litt på etterskudd), tatt bilder av i september, og blir nå blogget i oktober. Det er ikke lett å holde styr på det hele, men så vidt jeg klarer å regne meg fram til, mangler jeg per dags dato blogging av fem julegaver. Flere er allerede klare. Men det er åpenbart en dørstokkmil å finne fram kameraet.

Disse vantene fikk være med på sopptur, en dag for ikke så lenge siden, da jeg var på gamle trakter. På de gamle traktene kjenner jeg soppskogene mye bedre enn jeg gjør her, og med litt støtte fra en som kjenner dem enda bedre, ble utbyttet bra, selv om det var seint i sesongen for skogens gull.

Garn: Drops Lima
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Badegakks kabelvanter, men med mindre maskeantall

Disse pulsvantene er den første julegaven jeg har strikket med tanke på en spesiell person. Det gjorde det kanskje morsommere å strikke dem. Jeg visste liksom at de kommer til å bli tatt godt i mot. Men oppskrifta skal også ha noe av æren for at det gikk fort, sammen med venting i fergekø og noen timers kjøreturer. Det var en veldig enkel repetisjon, som fort satt i fingrene, og som likevel ga et fint mønster. Slikt er alltid veldig gøy, og når det er korte rapporter er det lett å bare strikke en til, og vips så må man felle av. Badegakk skal ha all ære for det. Jeg tror gjerne at dette er en oppskrift jeg kommer til å strikke igjen. Den kan anbefales!

MariusMarte

2011-09-21T17:52:00.000+02:00

Livredd for å bli slått ned i støvlene av Randi skynder jeg meg å få stoltheten ut på bloggen. Jeg må nok innse at nederlaget likevel er et faktum. Samme hvor stolt jeg er - og jeg er virkelig stolt - må jeg bøye meg i støvet for Randi som har blitt ferdig med sin genser på under to måneder. Men, her er altså min tunika. Jeg er stolt fordi den er et voksenplagg strikket på pinne 3, og fordi jeg har gjort noen tilpassinger av oppskriften, som jeg er kjempefornøyd med. Og ikke minst fordi jeg har ønsket meg en slik tunika leeeeenge, og nå har jeg den. Selvstrikket!

Garn: Drops alpakka (oppskriften sier Sandnes mini alpakka, men på det tidspunktet hvor jeg begynte på denne, fantes ikke det i mørkeblått, og jeg ville ikke ha svart genser)
Pinnenr: 2,5/3/3,5
Oppskrift: Tunika med rund sal (modell 4) i Sandnes hefte 'Klassikere', med egne tilpassinger

Jeg begynte på denne tunikaen da jeg hadde flere sammenhengende dager med konferanser foran meg, i slutten av november. Ensfarget glattstrikk rundt og rundt er ypperlig konferansestrikk, og bolen vokste raskt. Oppunder jul måtte den ta til takke med å være kinostrikketøy én enkelt gang, for ellers var det for mange julegaver som skulle bli ferdig. I februar en gang kom jeg til fellingene til armhull. Siden jeg ikke hadde tid til å telle akkurat da, måtte det vente. Og det måtte vente lenge. Først fordi jeg ikke orka å telle, og så fordi jeg brukte all tid på å flytte. Og da jeg hadde flytta oppdaga jeg til min store forferdelse at akkurat dette strikketøyet hadde blitt liggende igjen hos eks-husverten fordi jeg ikke hadde plass til alt i bilen. Så da måtte jeg vente til slutten av mai, når jeg skulle tilbake til gamle trakter på besøk, med å hente det. I juni begynte jeg endelig å telle. Men jeg fikk ikke talt så langt. Ikke før ovenfor nevnte Randi kom på besøk i august, kom jeg skikkelig ordentlig i gang med tellinga. Og da gikk det slag i slag. Siste maske ble strikket lørdag 27. august.
Damping og fotosession måtte likevel vente noen uker, til jeg var på besøk hos en venninne i Danmark. Ved et nedlagt fyr fant vi en god 'location' for posering.

Oppskriften var grei nok, men detaljfokuserte meg likte ikke at det så ut som om kragen stod opp på originalen. Så jeg la inn noen ekstra fellinger, og noen andre små endringer, og håpte at det ble bra. Det ble det heldigvis. Selv om jeg var fast bestemt på å rekke opp igjen dersom jeg ikke var 110% fornøyd da den kom av pinnene, ble jeg veldig glad for at jeg slapp å gjøre noe to ganger. Et annet sjakktrekk var å strikke mønsterdelen med et halvt nr tjukkere pinner. Jeg har, ærlig talt, aldri laga finere mønsterstrikk. Så det er et tips jeg skal huske på flere ganger.

Jeg har brukt tunikaen masse, og jeg har fått mange kommentarer. Jeg er fremdeles 110% fornøyd. Inntil videre bærer jeg den med nesten like stor verdighet som bunaden min. :)

Julegavesokker i september

2011-09-16T16:00:00.002+02:00

Jeg starta året friskt med målsetning om en julegave i måneden i hele 2011. Det stoppa imidlertid opp på vårparten en gang, av flere grunner egentlig. For det første var jeg på flyttefot, og det ble viktigere å finne ny leilighet enn å strikke julegaver. For det andre mista jeg litt motet da halvparten av mars-julegaven forsvant. Den dukket aldri opp igjen, og for en tid tilbake fant den ene halvparten ny form. Mer om det en annen gang.

Disse sokkene er strikket litt nå og da over en ganske lang periode. Det begynner å bli en stund siden nå, men siden de ikke fikk være med på sommerferie, tok det sin tid før de ble avbildet. Da jeg nylig skulle til Sør-Gjæslingan på feltkurs gjennom jobb tenkte jeg at det kunne passe seg å ta med sokkene for å få foreviget dem. Riktignok er det ikke et skikkelig havskummønster på sokkene, men det minner da litt, gjør det ikke?

Garn: Sandnes Fantasy, ca 90 g til begge parene
Pinnenr: 3
Oppskrift: Toe up Ginkgo socks

Voksenparet ble strikket først, helt etter oppskriften. Jeg ble fornøyd, men konkluderte med at noen med lav vrist bør få det, siden det ikke er noen kile i sokkene. Av garnrestene strikket jeg et barnepar, i en modifisert utgave av mønsteret, denne gangen med kile. Ble jammen meg fornøyd med det også! Flaks. Nå gjenstår det bare å avgjøre om jeg skal splitte opp parene til julegaveinnpakkingen slik jeg først tenkte, eller om jeg skal finne mor og datter som kan motta matchende sokker sammen.

Oppskriften på ginkgosokkene har en spennende tå, hvor man begynner med en luftmaskerad under foten, og strikker forkorta rader til tå, Når man er kommet på oversiden tar man så opp luftmaskene under foten og samler opp maskene og begynner å strikke rundt. Det hørtes fiffig ut, men jeg ble ikke helt venner med teknikken. Klarte for eksempel ikke å finne tråden jeg bare kunne dra i for å løse opp luftmaskeraden. (Kanskje det har sammenheng med at jeg heller aldri klarer å finne tråden jeg kan dra i for å løse opp hyssingen på potetposene?) Resultatet ble imidlertid at jeg måtte klippe i alle luftmaskene og så dra ørti små trådbiter ut. Jeg trenger kanskje ikke legge skjul på at jeg brukte Judy's magiske teknikk på barnesokkene. Det gikk knirkefritt.

Dette er altså julegavesokker. Jeg starter nå tilbaketellingen, og dette er gavene for august og september. Satser på å komme i mål med en månedlig gave før adventstiden i alle fall.

Skogssokker i ny stil

2011-09-13T21:04:00.002+02:00

De nye favorittsokkene mine er både strikket for lenge siden og tatt i bruk for lenge siden, men jeg har, som dere merker, ikke blogget dem før nå. Jeg er ikke så rask på avtrekkeren. Sommeren kom, og med den kom feriefølelsen. Så gikk sommeren, men feriefølelsen fortsatte ennå en stund. Nå har jeg nok en gang troen på at jeg skal klare å vende tilbake til bloggelandia.

Sokkene er det første av sitt slag, i alle fall i min samling. De er strikket etter inspirasjon fra de forrige favorittsokkene mine, som ble helt plutselig forferdelig utslitt på en gåtur i vår. Men disse er raffinert - de er strikket fra tåa og opp, og med forkorta rader på hælen. Førstegangsopplevelse både med Judy's magic cast on og Wrap'n'turn. Jeg er så langt sterkere tilhenger av Judy enn av Wrap, må jeg nok innrømme. Selv om jeg innser at det er få andre metoder som gjør forkorta rader så hullfri som W'n'T. Målsetningen om å generere 0 garnrester ble oppfylt. Dette er jo en av de store fordelene med å strikke tå-opp!

Garn: Sandnes Perfect, 50g av hver farge
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Man tager hva man tror bliver bra, så bliver man fornøyd!

Sokkene ble påbegynt på påskeferietogtur i Kina. Jeg må bare si: Hvilken icebreaker! De søte kineserne lurte på hvor jeg hadde lært den eldgamle kinesiske strikketradisjonen og var dødelig imponerte over at jeg gikk så opp i Kina. Jeg måtte smile. Jeg fortalte at det også var norsk tradisjon å strikke. Men mange av dem kunne ikke noe særlig engelsk, så jeg vet ikke hvor mye de forstod. Kanskje det fremdeles går rykter om den dedikerte europeeren som tok opp igjen gammel kinesisk håndverkskunst? Det hadde i så fall vært morsomt!

Bildene er fra høstturen i Trollheimen. Etter gjennomføringen av en vellykket trekant i sommer, ville vi prøve ut en annen, og mindre kjent trekant i samme fjellområde. Vi var på tur første helga i september, og vi kan oppsummere med at Bårdsgarden-Innerdalshytta-Kårvatn-Bårdsgarden er minst like lett å anbefale som den vanlige trekanten i Trollheimen. Første helga i september er det fremdeles modne blåbær, men høstfargene har begynt å trenge gjennom. Vilt, vakkert (men dog litt vått). Og for dem som ikke vet det, gjør raggsokker seg også som termosvarmer. Praktisk!

Benjamin og Åsa

2011-07-11T16:46:00.000+02:00

Det har vært stille lenge. Jeg må innrømme at det har blitt mye mindre strikking enn jeg skulle ønske. Flytting og kjøkkenbygging har tatt sin tid. Ny jobb og nye oppgaver har også bidratt. Alt i alt har det betydd at jeg har gått i bloggedvale i nesten tre måneder. Jeg håper ikke det gjentar seg.

Resultatet av bloggedvalen er at jeg nå har en del prosjekter som ligger og venter på å bli tatt bilde av og blogget. For jeg har tross alt strikket litt de siste månedene.

Benjaminbodyen har vært ferdig og bloggeklar lenge. Bildene er også tatt for en god stund siden. Hvitveisen vitner om det. Jeg var i ferd med å blogge den for to måneder siden, men så ble Blogger vrang, og så ble jeg lei, og så har jeg utsatt det. Til nå.

Nå er bodyen forært til sin mottaker. Åsa er ennå bare en liten jente, så bodyen i str 6-12 mnd er for stor til henne ennå. Foreldrene til Åsa er begge over 1.80, så vi var usikre på hvor stor hun kom til å være når hun kom ut. Derfor tok jeg heller i litt i størrelsen, for å slippe å risikere at bodyen var for liten fra dag en. Åsa kom til verden som en ganske gjennomsnittlig baby, så vi må nok vente litt til hun kan bruke bodyen, men heldigvis er jo ullbody veldig praktisk til høsten og vinteren.

Garn: Nøstebarn 2-tråders
Pinnenr: 3
Oppskrift: Benjamins voksebody

Oppskriften var morsom, og i motsetning til andre vokseplagg i rillestrikk på langs, gikk det rasende fort (for meg å være) å strikke denne bodyen. Den er for det aller meste konferansestrikk, og jeg tror ikke jeg brukte mer enn noen uker fra jeg la opp første maske til jeg felte av. Det var jo nesten ikke trådfesting heller, siden den er ensfarga. Men så var det disse knappene. Med en ensfarget body ville jeg ha litt spreke knapper. Fordi det er en babybody ville jeg likevel ikke at knappene skulle være for store og prangende. Så da var det om å gjøre å finne samme type knapper i mange ulike farger. Dørstokkmila ble plutselig veldig lang, og bodyen ble liggende kjempelenge. Hvor skulle jeg begynne å lete i den nye byen?

Heldigvis fikk jeg tips om at Sommer possementsforretning har en hel vegg med knapper. Så da jeg endelig fikk til å komme meg til sentrum i butikkenes åpningstid var handelen fort unnagjort. Og derfra gikk innspurten greit. Men det var enda godt at jeg hadde beregna god tid fra oppstart til termin. Da rakk jeg å ta bilder også før overrekkelse. Foreldrene er fornøyde, og Åsa har heller ikke sagt noe negativt om gaven ennå.

Bruksbilde kommer kanskje når bodyen passer.

For første gang

2011-04-15T16:34:00.000+02:00

For første gang kommer det et innlegg som overhodet ikke handler om strikking. Eller, indirekte handler det kanskje litt om mangel på strikking, men i all hovedsak må det leses mellom linjene.

Det handler om det nye livet i den nye byen. Som nevnt tidligere har boligjakten beslaglagt mye fritid. I starten var det mange visninger nesten hver eneste dag. Så roa jeg meg litt ned og ble litt mer selektiv på hva jeg gikk på. Jeg var til og med med på å by noen ganger, men det tok slutt nesten før det var begynt som regel. Det er mange som vil ha ny bolig her i Midt-Norges perle, og mange har veldig mange penger. Mange er to. Derfor kan mange by mer enn meg.

Men jeg tar ikke til takke med hva som helst. Jeg vil helst ha tre rom. Helst luft og helst sol og lys inn vinduene. Aller helst også vedfyring, veranda og masse boltreplass. Alt til en overkommelig pris. Det sier seg selv at jeg ikke kan få alt jeg vil ha. Ikke til en passe pris i alle fall. Kanskje tidlig på 2000-tallet var det mulig til den prisen. Men mye har skjedd siden det.
Denne uka kom det likevel noe som nesten virka som et lite under. En treroms med perfekt plassering til en overkommelig pris. Uten vedfyring, veranda og med grei, men ikke overvettes masse boltreplass. På visninga i går var jeg bare passe fornøyd. Veldig upraktisk kjøkken med minimalt med skapplass. Noe må gjøres. Men alt i alt er fordelene mange flere enn ulempene. Og i dag skjedde under nummer to. Det var ingen som ville betale mer enn det jeg kunne gi for herligheten. Nå er den min.

Snart, ganske snart, skal jeg møblere min helt egne leilighet. For første gang.

Da skal det bli strikking og gode tider. Først skal jeg en liten tur til et stort land. Vi sees i mai!
God påske til alle sammen!

Jakten på den forsvunne...

2011-04-03T18:22:00.000+02:00

...pulsvanten.

Etter å ha gått med pulsvantene og kamera i veska i noen dager, tok jeg i dag endelig skrittet å ta begge tingene ut av veska samtidig, og fikk knipset noen bilder. Jeg har lurt litt på hvor jeg skulle ta disse bildene. Pulsvantene er grå, og jeg ville gjerne ha noe som kunne kontrastere gråfargen. Det har vært litt vanskelig å finne, fordi det er veldig mye som er ganske grått her i denne nye byen på denne årstida.

Men så kom jeg på at rett bortafor der jeg bor er det en stor kirkegård, og jeg tenkte at der var det sikkert noen blomster og kanskje til og med noen vintergrønne planter. Da det viste seg at dagen i tillegg hadde sol fra skyfri himmel tenkte jeg at jeg kunne få mange fine kontraster. Så gikk jeg ut, og tok flere fine bilder, med forskjellige farger. Resultatene kan dere se i innlegget under.

Jeg var strålende fornøyd. Endelig skulle det blogges og endelig skulle pulsvantene finne sin plass i julegavekurven sammen med de andre julegavene. Da jeg hadde tatt det siste bildet (av påskeliljene) skulle jeg putte alt tilbake i veska, før jeg gikk hjemover. Men så oppdaget jeg til min store skrekk at to pulsvanter var blitt til en. Jeg sjekket bildene jeg hadde tatt og fant fort ut at det siste bildet jeg hadde tatt med pulsvantene var ved en liten granbusk. Fremdeles full av optimisme gikk jeg tilbake dit - samme veien som jeg hadde kommet. Ingen pulsvante å se. Jeg gikk fram og tilbake fire ganger for å være sikker på at den ikke var der. Og her er det poenget igjen: Det er fryktelig vanskelig å oppdage en grå pulsvante midt i grå asfalt, grå grus, grå snø, grått gress.

Enden på visa var at jeg måtte gå hjem med bare en pulsvante.

Det store spørsmålet er selvfølgelig: hvor ble den andre vanten av? Har noen tatt den? Hvem kunne ha bruk for bare en grå pulsvante? Ble den igjen hos de døde på kirkegården? Var det som en slags takk for at du kom hit og tok bilder, du trenger ikke tenke på å komme hit en gang til? Jeg ville jo bare ha litt farger. Huff.

Og nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke nok restegarn til å lage en ny. Kanskje jeg bare rekker opp den jeg har laga, og lager noe nytt. For jeg kan jo ikke gi bort bare en pulsvante. Hvem har bruk for bare en?

Debut

2011-03-31T21:24:00.003+02:00

Som nevnt tidligere har jeg debutert som pjoner. Jeg må innrømme at jeg faktisk ble litt skuffa over at det ikke var annet enn fastmaskehekling som skjulte seg bak det mystiske navnet. Jeg har jo hatt lyst til å pjone lenge. Men på den andre sida var det jo greit, for da kunne jeg bare begynne uten videre instruksjoner. Det var i alle fall en lettelse. Hjemme hadde jeg en garnrest som hang og ventet på et passende prosjekt, og den meldte seg frivillig til å være pjonetestgarn.

Det er lenge siden jeg begynte på disse pulsvarmerne. Helt tilbake til midten av januar. Men de utgjør altså julegaven for mars i julegavesamstrikken til Annepålandet. Noen har allerede gitt noen hint om at de kan falle i smak, noe jeg selvfølgelig setter pris på.

Garn: Viking Eco Alpaca
Krok: 10
Oppskrift: Innfallsmetoden

Jeg kan vel ellers lett fastslå at mars ikke har vært det man kan kalle tidenes fullføringsmåned. I alle fall ikke på håndarbeidsfronten. Men det betyr ikke at jeg ikke har gjort noe. Jeg har sluttet i jobb, og begynt i ny jobb. I tillegg har jeg flyttet en hel leilighet inn i diverse boder i en ny by. Og nå de siste ukene har jeg vært på så mange visninger som jeg aldri har vært på før. Nå har jeg også begynt å by. Boligmarkedet i Trønderhovedstaden er crazy banana for tiden. Derfor er det mulig jeg må smøre meg med litt tålmodighet. Jeg håper kanskje at kjøp er på plass før påske, med overtaking en gang før sommeren.

Poenget er i alle fall at det nesten er ubegrensa hvor mye tid man (les: jeg) kan bruke på visninger og leting. Og det går ut over tiden jeg ellers ville brukt til å strikke (eller hekle eller pjone). Bodyen nærmer seg. Det vil si, den er så godt som ferdig, men jeg har ikke festet tråder, heklet kanter og sydd i knapper. Det kommer en tid for alt. Heldigvis. :)

Smått, men godt

2011-03-03T12:57:00.001+01:00

Før jul, da jeg egentlig burde konsentrert meg om det som skulle pakkes inn og sendes til gode venner, kunne jeg ikke dy meg for å prøve meg på noen småting som jeg hadde tenkt på en stund. Av og til (eller som ofte) er det som vi vet morsomst å gjøre det som ikke står på må-lista.

Babylue
Garn: Rester av sisu og babyull
Pinnenr: 2,5
Oppskrift: Egen tilpassing av Gros og Lenes oppskrifter

Calorimetry
Garn: Drops Nepal
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Tilpassing av Calorimetry for ny strikkefasthet

Jeg har strikket mange djevelluer i min karriere. På langs og på tvers. Men alle har vært i rillestrikk. Rillestrikk er jo praktisk fordi det er fleksibelt, og lua kan vokse med barnet. I alle fall i noen måneder. Men rillestrikk går sakte. I alle fall når jeg strikker. Så da kunne det være fint å prøve djevellue i glattstrikk. Jeg fant diverse oppskrifter på nettet, printa dem ut, tok dem med hjem og brukte dem som inspirasjon. Fordi jeg ikke fulgte oppskriftene helt ble det en ganske liten lue. Jenta som den egentlig var tiltenkt var allerede på det daværende tidspunkt godt og vel en måned, så lua ble lagt på vent til en ny mottaker. Det passet bra, for i forrige uke fikk jeg melding om at en gammel venninne hadde fått en prematur datter. Lua ble pakket inn og sendt i posten, og i går fikk jeg sms med takk. Passa bra for meg!

Calorimetryen ble strikket til meg selv. Jeg hadde noen rester igjen etter flettelua jeg strikka i julegave til Elin. Siden jeg har hatt som prosjekt å ikke øke restelageret passa det bra å finne et lite prosjekt som jeg kunne lage ut av den resten. Og jeg hadde jo tenkt at jeg skulle skaffe meg en Calorimetry. Som tenkt, så gjort. Og dagen etter ble den tatt i bruk. Den har vært brukt mye etter det. Et par ganger har jeg vært redd for at den har forsvunnet. Og en gang mista jeg den faktisk i butikken. Men jeg oppdaga det fort og fant den igjen, heldigvis!
Nepal blir bare mykere og mykere i bruk, og med et ganske så mykt utgangspunkt er det etterhvert som smør. Deilig og varmt for ørene mine.

Første par ut...

2011-02-28T22:06:00.001+01:00

...er februarjulegaven, nærmere bestemt kerttu-sokkene. Jeg måtte jo skynde meg å gjøre dem ferdig hvis jeg skulle nå det innen fristen. Nå har de vært ferdig noen dager, men jeg har hatt nok av ting å fylle tida med i det siste, så bildene ble tatt innimellom slagene, og nå (som forrige måned) poster jeg bloggposten idet vi nærmer oss månedsskiftet med stormskritt.

Kombinert med planen om å strikke julegaver hele året har jeg også hatt en plan om å bruke fra garnlageret. Det henger sammen med at jeg er på flyttefot, og at jeg derfor ikke ser noen grunn til å samle mer til å fylle eskene med. I februar hadde jeg lyst til å strikke sokker. Jeg lette gjennom garnlageret for å se hva jeg fant som kunne brukes. Jeg endte med et rødt og et rosa nøste. Ikke min favorittkombinasjon i utgangspunktet, men jeg for ikke så lenge siden hadde lest at Ein gul knapp-Guro liker kombinasjonen, og så tenkte jeg at noen barrierer er til for å brytes.

Skikkelig smalstripa, med bare en runde i hver farge. Nesten litt psykedelisk, men jeg syns det ble ok. Det skal sies at fargevariasjonene ikke yter mønsteret i sokkene rettferdighet. Hullmønsteret kommer mye bedre fram på ensfarga sokker. Men man tager hva man haver. Neste gang kan jeg kanskje strikke ensfarga.

Neste gang skal jeg også strikke littegrann større. Når jeg strikka med to farger måtte jeg liksom velge en hovedfarge, til helen hovedsakelig. Det var noen flere meter rødt garn i følge magebåndet, så da ble det rød hel. Det røde nøstet holdt nesten helt i mål, men måtte skjøtes litt på tuppen. Fordelen med fargeskift er at små nyanseendringer i rødt ikke blir synlig annet enn hvis man virkelig gransker med lupe. Men jeg satt igjen med en ganske god rest av rosa. Så når jeg skal strikke ensfarga, kan jeg bruke 1 nøste pr sokk, og ikke sitte igjen med noen rest, men med litt lengre føtter på sokkene.

Paret som blir lagt i julegavekurven denne måneden er i str 37-38. Helt ok damestørrelse, men jeg kjenner mange damer som har større føtter enn det.

Garn: Schachenmayr Juvel rød og Gjestal superwash sport rosa, ett nøste av hver

Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Kerttu-socks

Og jeg har nok ikke sagt det tydelig før, men for de som er lesere av bloggen, og som forventer å få julegave, er det lov til å legge inn ønsker på slike gjennom året. ;)

På pinnene

2011-02-18T12:34:00.004+01:00

Jeg pleier vanligvis å være av typen som liker å gjøre meg ferdig med ett prosjekt før jeg begynner på det neste. Unntaket er når jeg holder på med store prosjekter - da pleier jeg å innimellom ha noen småprosjekter som blir fort ferdig sånn at jeg føler at jeg får produsert litt og ikke står på stedet hvil. Jeg vet jo at jeg ikke står på stedet hvil, men det er så godt å få ting ferdig. Da funker et sokkepar eller et vottepar ypperlig som avveksling midt inni en større genser.

Nå er jeg i gang med et sånt litt større prosjekt. Jeg startet på Marius-tunika med rundfelling i midten av november. Jeg skulle på en konferanse, og tankeløst ensfarget rettstrikk rundt og rundt var perfekt konferansestrikkeprosjekt. I desember gikk mye tid til julegaver, men tunikaen har fortsatt å vokse fordi jeg er på en del seminarer og konferanser.

I januar fikk jeg ånden over meg, og tenkte at jeg skulle lære meg å pjone. Endelig fant jeg en beskrivelse hos Annepålandet som forklarte enkelt og greit hva pjoning er, nemlig kjedemaskehekling. Så starta jeg på en vott. Hekla ca en halv vott, før jeg la det fra meg fordi jeg skulle på konferanse, og da passa det bedre med tunikaen.

I tillegg har jeg meldt meg på Annepålandets julegavesamstrikk (ja, hun er en inspirasjonskilde for meg). Så da vi kom til februar, fant jeg ut at jeg måtte skynde meg å starte på en ny julegave. Jeg lette i restegarnlageret og fant to nøster med medium tykt sokkegarn (100m/50g) Kerttu-sokkemønsteret passer utmerket til denne tykkelsen, og jeg har lenge hatt lyst til å strikke de sokkene, så da gikk jeg i gang. Jeg er ca halvferdig med første sokken. Det går ganske fort, men jeg har ikke hatt så mye tid den siste uka.

I dag reiser jeg igjen på konferanse. Naturlig nok tenkte jeg først at jeg skulle ta med meg tunikaen. Men så målte jeg og oppdaget at jeg straks skal begynne på mønsteret. Altså passer det ikke så godt som konferansestrikk lenger. Og dessuten begynner strikketøyet å bli tungt, og ugunstig som reisestrikketøy. Hva skal jeg da gjøre? Pjoning er ikke automatisert nok for meg ennå, og Kerttu-sokkene må jeg også følge med på. Hmmm. Jo, vent, jeg har jo planer om å strikke en Benjamins voksebody til et vennepar som venter barn. Det er rundt og rundt og kan godt strikkes uten fargeskift. Perfekt!

Resultatet er at jeg (snart) har fire prosjekter på pinnene. Jeg tror aldri jeg har hatt så mye på gang på en gang før. Og det begynner å bli en god stund siden sist jeg gjorde noe ferdig. Hmmm. Vel, sokkeparet har frist i februar, så det må jeg fullføre innen rimelig tid. Ellers tror jeg at jeg må gi meg selv forbud mot å starte på noe mer før jeg har fullført de tre andre prosjektene jeg holder på med. Kanskje mars blir stående som rekordmåned på fullføring? Jeg håper det.

Med så mange prosjekter er det jammen flaks at jeg fikk to strikkevesker fra Felisi til jul. Den store (grønne) inneholder nå tunikaprosjektet, mens den lille (mønstra) skal bli med på konferanse. Begge to er kjempefine, og farger og mønster passer perfekt til mine preferanser. Det skal sies at den grønne plukket jeg ut selv, men glemte det. Så jeg ble veldig overrasket over at julegavegiverne hadde vært så flinke til å plukke ut en jeg likte. Inntil jeg oppdaget at jeg hadde tipset dem om akkurat den. At Randi på egenhånd klarte å finne en jeg syns er like perfekt tyder på at hun har god oversikt over smaken og fargepreferansene mine. Begge er tatt i bruk, og de gir meg litt ekstra inspirasjon hver gang jeg skal finne fram strikketøyet.

Teststrikker søkes

2011-02-10T19:21:00.000+01:00

Jeg har produsert en oppskrift til vottene i innlegget under. Selv synes jeg at jeg har vært overtydelig i forklaringene, men egen erfaring med andres oppskrifter tilsier at ikke alt alltid er like opplagt for dem som kopierer, som for dem som fant på.

Så nå lurer jeg på om det er noen i bloggeland som kan tenke seg å strikke gjennom oppskriften og kommentere det de syns er vanskelig. Jeg har det ikke veldig travelt, men det hadde vært greit om det kunne skje før påske ca. Finnes det noen nysgjerrige, snille sjeler der ute som ikke allerede har altfor fulle strikkelister?

Jeg kan lokke med at etter en litt oppmerksomhetskrevende start, er dette nesten plankekjøring, og kan godt kombineres med tv-titting, venninneprating eller lignende. Mitt par ble til på den måten.

Julegaver 2011

2011-01-31T22:39:00.003+01:00

Ikke før har jeg rukket å presentere julegavene fra sist, så skyter jeg i gang med julegaver for neste år (egentlig i år). Overilt vil kanskje noen si, men klok av skade - jeg har bare en gang tidligere blitt ferdig med alle julegavene jeg gjerne ville bli ferdig med før julaften - har jeg i år meldt meg på Annepålandets julegave-samstrikk for 2011.

Januars julegavebidrag er et vottepar. Det har vært ferdig i flere uker, men siden det har har vært så lenge til slutten av januar, har jeg ikke tatt bilder ennå. Jeg hadde jo så god tid. Men idag gikk det opp for meg at tida var i ferd med å renne ut. Så nå blogger jeg det, foreløpig uten bilder. Supplerende informasjon kommer snarlig.

Edit
Januarjulegavevottene er strikket etter inspirasjon fra vottene til to gode kolleger av meg. De har kjøpt sine på folkemuseet i Sogn. Jeg, som sunnmøring og strikkekyndig, ville selvfølgelig nødig bruke penger på å kjøpe noe jeg trodde jeg kunne få til selv.

"Flettekanten" nederst var en liten utfordring, men etter å ha tatt originalene nærmere i øyesyn, klarte jeg i alle fall å skjønne såpass at jeg kunne lage en etterligning. Det er jeg ganske fornøyd med.

Garn: Østlandsgarn
Pinnenr: 3
Oppskrift: Fritt etter av gammel vott

Til forskjell fra de gamle vottene, ble mine litt strammere, til tross for likt maskeantall. Jeg har med andre ord strikket litt strammere. Det var meningen at de skulle være en smal modell, og selv om jeg får dem på hendene (nesten) uten problemer, er nok disse laget for noen som har slankere (og lengre) lemmer enn jeg har, altså for en med pianofingre. Jeg får holde øynene åpne gjennom året, og studere hendene til potensielle mottakere av julegaven.

Dobbelstrikkede votter er en favoritt i familien, i og med at de er mer slitesterke, og varmere, enn enkeltstrikkede votter. Dette var i tillegg et morsomt, men enkelt mønster, og så liker jeg jo veldig godt å klare å strikke etter originaler uten å ha oppskrift. Jeg valgte å strikke i Østlandsgarn for at de skulle kunne tove seg litt ved bruk. Vet ikke helt hvor lurt det var, tatt i betraktning at de er blitt så smale som de er, men gjort er gjort, og jeg angrer ikke. Noen blir sikkert glade for disse i desember.

Her er mine votter på pinnene, ved siden av en av originalene

Julegaver 2010

2011-01-17T13:19:00.007+01:00

Det nærmer seg en måned siden jul, og de som ikke har åpna pakkene sine ennå, kan like gjerne få overraskelsen her på bloggen. Spøk til side. Det er jeg som er treig. Pakkene er åpna for lenge siden, men jeg har ikke fått somla meg til å publisere resultatene. Før nå.

Julegave 1: Sjal
Garn: Isager Alpaca 1
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Heklet sjal, i litt mindre utgave

Den duse lillafargen ropte Randi sitt navn da jeg så den på Island i oktober for over et år siden. Nøstet har ligget lenge og ventet på et passende prosjekt. Jeg har begynt på noen ting, for så å rekke opp igjen, fordi det viste seg at det ikke var riktig likevel. Isager Alpaca I er et supertynt garn med løpelengde 400m på 50g. Et nøste rakk derfor til hele sjalet. Jeg hadde akkurat nok til å hekle den siste ruta. Sammenføyningen er derfor gjort med sytråd i en litt mørkere nyanse. Jeg syns dette ble vellykka, og det virka som om mottakeren syns det også. Hun tok det i alle fall på seg med en gang hun hadde pakka det ut. Og fargen matcha skjorta hun hadde på seg helt perfekt.

Julegave 2: Skjerf

Garn: Nepal fra Drops
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Flettelue fra eget hode

Julegave 3: Lue

Garn: Nanuk

Pinnenr: 9

Oppskrift: Easy Lace Stashbuster Scarf (Ravelry-lenke)

Disse gavene er til to gode venninner. Elin hadde ønsket seg en svart lue, og jeg hadde lenge fantasert om å strikke en lue med sammenvevde fletter. Jeg henta litt inspirasjon her og der, og etter en runde med opprekking fordi lua ble altfor trang, gikk det strålende. Resultatet ble en ganske romslig lue, slik at man slipper å være så redd for luesveis, og flettene gjorde at den ble tjukk og god (med mye luft i), slik at man holder godt på varmen. Jeg har mål om å skrive ned oppskrifta før det blir for seint, men det ble ikke akkurat nå. Innvielse: Skitur 2. juledag

Det oransje nanuk-garnet som var på tilbud på den lokale garnbutikken før jul skrek etter Heidi. Jeg holdt stand en stund, fordi jeg ikke helt så for meg hva det kunne bli til. Men en dag ble det med meg hjem likevel. Det virket nesten som det var meningen, når nøstene fortsatt lå der selv om de andre fargene forsvant... Så en dag før jul da formen var sjaber og sofaen og strikkepinnene lokket mer enn noe annet, ble dette skjerfet til. Akkurat passe prosjekt for en hjemmedag med dårlig form. Tjukke pinner og hullmønster var et sjakktrekk for progresjonen, og det gikk fort til tross for at garnet ikke er det glatteste. Jeg lurte en stund på om jeg skulle piffe det litt ekstra opp med noen perler eller noe, for jeg syns kanskje det var litt stusselig slik det var. Men jeg landa på at jeg ikke ville bli fornøyd med noe oppiffing, så da var det enkle kanskje det beste. Mottakeren var strålende fornøyd med at jeg hadde landa på den avgjørelsen. Hun påstår det er det mykeste og beste skjerfet hun noen gang har hatt.

Julegave 4: Tøfler

Garn: Rester av Alfa og Topp til tå

Pinnenr: 7

Oppskrift: Fritt etter Tøffel i Eskimo

Julegave 5: Votter

Garn: Viking Sportsgarn
Pinnenr: 4,5 eller 5
Oppskrift: Nøstebarn sine tovede votter, men av erfaring strikker jeg dem litt lenger enn oppskrifta sier

Tøflene er en reprise av en tidligere suksess. Liv Guri kunne fortelle i høst at nå var det bare filler igjen av de hun fikk for noen år siden, etter at de hadde vært med i kofferter og sekker på ferier og seminarer. Og da hun beskrev dem som "de perfekte reisetøflene, fordi de tok så liten plass, og satt så godt på foten", var jeg allerede smigret nok til å hekle et nytt par. Selv om jeg vanligvis syns det er morsomst å finne nye oppskrifter. Noe har likevel skjedd med heklefastheten min siden sist. Disse ble lovlig stramme rundt foten, men jeg krysser fingrene for at Liv Guri har smalere fot enn meg og at de kanskje gir seg litt etter noen gangers bruk. Det er lov å håpe.

En gang i sommer fikk jeg inn et ønske om tova votter fra Olav. Han begynte med å si at jeg kunne velge farger og design, men etter noen dager kom det nytt spørsmål om ikke jeg kunne lage noen med sau på. Jeg begynte først med å strikke egendesigna mønstra votter med sau, men skjønte fort at det kom til å gå mye fortere å strikke ensfarga, og så brodere på sau i maskesting etterpå. Så det gjorde jeg. Og i et innfall av mild galskap plasserte jeg sauen langt nede på den ene votten og langt oppe på den andre. Svart og hvitt og helt plain var liksom litt for kjedelig for meg. Jeg pleier å forholde meg til farger og mønster eller struktur av noe slag. Tovinga gikk litt for hardt ut over vottene, og da de kom ut var de såvidt passe til meg. Men etter blokking med flasker av ulike størrelser og tykkelser for tommel og hoveddel, ble de heldigvis til mannestørrelse igjen. Mottakeren var øyensynlig også fornøyd da de ble overlevert noen dager før jul.

I tillegg til disse tingene strikka jeg altså en mobilsokk til Frank sin Iphone. Den glemte jeg helt å ta bilde av.

Spirallue

2010-12-06T10:27:00.002+01:00

Det er julegavelagetid, og bunkene med ferdigstrikkede saker og ting vokser i de tusen hjem. Så også i mitt, men det er selvfølgelig ubloggelig før etter julaften. Alt har likevel ikke vært julegaver den siste tida. En forsinket bursdagsgave er nå bloggeklar.

Mamma fikk påvist brystkreft på forsommeren, og i hele høst har hun gått til cellegiftbehandling. Hun mistet alt håret tidlig, så da hun ønsket seg en lue i bursdagsgave, var det selvfølgelig allerede avgjort at hun skulle få det. Vi gikk gjennom en rekke mønster på ravelry, og endte opp med spirallua til Woolly Wormhead.

Garn: Diverse bomullsgarn, dobbel tråd
Pinnestr: 4.5
Oppskrift: Spiral Play av Woolly Wormhead

Vi måtte gjøre noen tilpasninger. For eksempel ville mamma ha lue i bomull og ikke i ull. Og hun ville også at den ikke skulle gjøre så mye mer av seg enn å være en lue som dekket hodet. De mange spiralene var fargerike nok, så hun trengte ikke ekstra effekter i 3D eller som en hale, slik luene som det er bilde av på oppskrifta har. Men ellers er dette en oppskrift som går ut på at man jobber seg fram etter ad-hoc-prinsippet, så det er lagt opp til at man skal gjøre tilpasninger.

Heklinga av spiralene gikk relativt fort, og jeg brukte ikke mye garn til dette. Sammenføyningen var mer komplisert, og for å være sikker på at det jeg lagde ble en lue (og ikke for eksempel en grytelapp) gikk jeg til anskaffelse av et hode (også kalt tause Birgitte). Isoporhodet er praktisk. Hun hyler ikke når jeg stikker nåler i henne og hun står helt stille når jeg skal ta bilde av henne. Som samboer er hun også grei - hun roter nesten ikke. Hun er kanskje litt uttrykksløs, men hun har sin helt klare funksjon. Hodet hennes er hullete og bulkete etter at jeg har stukket knappenåler og heklenåler gjennom spiralene for å holde dem på plass og sammen.

Det har likevel tatt sin tid med denne lua. Det var vanskelig å skjønne hvor stor en lue må være, og da jeg trodde jeg var ferdig første gangen, hadde jeg bare laget en kalott. Så da var det på igjen med ny runde. I tillegg skal det nevnes at jeg hekla to runder med spiraler, for da jeg var nesten helt ferdig første gang var det en frekkas som stjal(!) posen med hekletøyet i. Makan til frekkhet. Han ble sikkert skuffa over at det ikke var f.ex lommebok i posen, men da kunne han bare spurt meg først, så ville jeg sagt at det var det ikke. Da hadde han sluppet å stjele. Uansett ble lua sendt i posten på fredag, og idag bør den vel være mottakeren i hende. Så er det bare å krysse fingrene for at den passer.

Monsterbukse

2010-11-10T12:07:00.003+01:00

Monsterbuksa til gullungen har vært etterspurt og påtenkt lenge. Jeg nevnte den i vår her i bloggen. Det var meningen at mamma skulle strikke den, men hun fikk strikkeforbud på grunn av en stiv skulder. Så da vintersesongen nærmet seg, gikk jeg igang med opplegget til denne buksa.

Garn: Dale Falk (presis 3 nøster brun og 1 nøste grønn) og diverse rester fra lageret
Pinnenr: 3 og 3,5
Oppskrift: Jeg tok utgangspunkt i DuBedåre sin oppskrift, men jeg gjorde følgende endringer:
- Jeg la opp 130m med Dale Falk (se notis nederst i bloggen til DuBedåre om tykkere garn) for å få en midt-i-mellom-størrelse.
- Jeg strikket løpegang for strikk (med brettekant) i stedet for vrangbord øverst. Her syns jeg oppskriften til DuBedåre er litt upresis, for hun skriver vrangbord et sted og brettekant et annet...
- Jeg felte 12 ganger i stedet for 8 på beina, for å unngå at de ble så vide nederst

Monsterbuksene er neppe noen nyhet lenger. De har gått som en farsott gjennom et hav av blogger og på diverse hobbyforum. Jeg er vel heller seint ute. Men, som vi alle vet - bedre seint enn aldri. Og det var jo nå det passet i forhold til barnehagetid for mottakeren.

Det var morsomt å strikke buksa (striper er jo alltid et sjakktrekk), selv om jeg ikke syns Falk var noe særlig godt å strikke med. For stivt for min smak. Jeg holder nok heller en knapp på Smart sånn generelt. Men valget falt altså på Falk denne gangen pga fargene.

Men altså - det er flere positive ting å trekke fram fra dette arbeidet. Strikkinga gikk fort. Jeg får vanligvis en downperiode når jeg er mellom 50% og 75% ferdig med et arbeid, eller når jeg skal i gang med bein nr 2 eller sånn. Men denne gangen gikk det av seg selv. I tillegg kan det nevnes at dette arbeidet ikke produserte en eneste rest. Jeg brukte AKKURAT 3 nøster brun og AKKURAT ett nøste grønn. Det hadde ikke gått uten de justeringene jeg gjorde på mønsteret. Så selv om de ble gjort etter ad-hoc-metoden lurer jeg nesten på om det var skjebnebestemt, sånn i ettertid. Det er helt fantastisk med prosjekter som ikke genererer rester. I tillegg er jo denne buksa av en sånn art at den faktisk bruker opp rester, til munn og øyne og tenner og sånn. Så - hurra for buksa som minket garnlageret!

Til slutt skal det nevnes at jeg hadde med dette strikketøyet på korøving en gang. Og hun som sitter ved siden av meg kommenterte at hennes favoritt under-dress-i-barnehagen (der hun jobber) var slike ullbukser. Hei hopp. Buksa gleder mange!

Marte blogger gamle strikkeprosjekter, del 2

2010-11-05T16:33:00.007+01:00

For en god stund siden, blogget jeg om noen toveprosjekter. De lange slangene fikk jeg aldri presentert i ferdig form her på bloggen. Etter fingerstrikking, og toving, ble de limt sammen av flytende naturgummi fra Panduro, og sånn ble de til et sitteunderlag. Naturgummien gjør at det blir et anti-skli sitteunderlag, samtidig som den gjør at jeg slapp å sy alle slangene sammen. Puh. Jeg er ikke så glad i å sy.

Sitteunderlaget ble gitt til mamma i julegave i fjor. Siden det har det hatt fast plass på hennes stol på kjøkkenet:

Det var et godt alternativ til å bruke det utendørs, selv om et gummibelagt (og derfor vanntett) sitteunderlag i ull kan være godt å ha når man er på tur og skal spise nistepakken sin i disse dager. Den er fin å se på, men jammen kan man bli våt og kald av å sitte rett på snøen.

Kanskje jeg må lage et til? Dette var i alle fall en flott måte å bruke opp restegarn på.

Strikkebaby, eller..

2010-11-05T16:21:00.013+01:00

..Marte blogger gamle strikkeprosjekter del 1

For noen uker siden var jeg i Ålesund en tur, og da fikk jeg hilse på mottakeren av omslagsbodyen jeg strikket for ikke så lenge siden. Som jeg har nevnt før var bodyen strikket av restegarn fra tidligere prosjekter, blant annet til storebror. Og da jeg kom på besøk, hadde jammen lillebror arva etter storebror, så plutselig var han kledd nesten utelukkende i klær fra meg. Det syns jeg var morsomt, så da ble det fotoshoot.

Sokker, lue, jakke og body er fra meg. Lue, jakke og sokker er strikka etter mønster fra Nøstebarn. Den matchende strømpebuksa er fra NameIt (tror jeg) og det fantastiske hjemmestrikka teppet er det en annen venninne av den stolte mor som har strikka.

Nøstebarns voksejakke

2010-10-13T10:19:00.016+02:00

Garn: Nøstebarn 2-tråds merino
Pinnenr: 3
Oppskrift: Voksejakke fra Nøstebarn

Den første av to venninner som hadde termin på sensommeren visste at hun skulle få en jente. Jeg ville strikke noe som ikke var så rosa, men som likevel kunne matche den øvrige garderoben til det lille vidunderet. Først prøvde jeg meg med vekselvis lys rosa, lys lilla og brun, men det ble for spraglete, så da ble løsningen stripete lys lilla og brun, og så med noen lyse rosa striper over. De to grunnfargene går nesten i hverandre, så det gir en spennende effekt og endring fra hvis man ser den på avstand, og på nært hold.

Oppskriften på denne jakka er vel velkjent for de fleste. Jeg har også strikket den før (før jeg begynte å blogge strikkeriene mine). Det var en ensfarget versjon, og jeg husker at jeg syns det var langtekkelig å strikke den. Tanken var at med litt striper ville det bli morsommere denne gangen. Jeg kan røpe at det var morsomt til 1 cm ut på "jakkekroppen". Første ermet gikk fort, men deretter var det en kraftanstrengelse å komme seg over til andre ermet. Det er synd at denne jakka er så praktisk, og kan brukes så lenge, for den er ikke blant mine favoritter strikkemessig. Jeg tror det er rillestrikken som tar luven fra meg. Neste gang lurer jeg på om jeg skal ta utgangspunkt i mønsteret, og strikke en vrangbordjakke heller. Må strikke andre veien, altså begynne nederst foran eller bak, og så strikke rundt over skuldrene. Har en følelse av at jeg vil like det bedre. Og så er det jo spennende å lage egne versjoner av ferdige mønstre... :)

Men som en trøst falt jakka i alle fall i smak hos mor (og datter, så vidt jeg vet). Da var det verdt strevet after all. Heldigvis! :)

Fuglemammas omslagsbody

2010-10-13T10:19:00.015+02:00

Garn: Nøstebarn 2-tråds merino
Pinnenr: 3
Oppskrift: Fuglemammas omslagsbody fra Myk start

Den andre av to de venninnene som ventet barn på slutten av sommeren var veldig spesifikk i ønsket sitt om strikkeplagg. Noen ganger er det lurt, og i dette tilfellet var den vordende mor selv en habil strikker, med de samme bøkene som meg i bokhylla, så da var det greit å avklare, så hun slapp å sitte med dobbelt opp av samme ting. Kravet mitt var at jeg skulle kunne bruke opp litt av restene av never-ending Nøstebarn-hespene som jeg kjøpte da storebror ble født for to år siden. Han fikk en babyjakke strikket i et stykke (finner ikke oppskrifta på nettet, men den er i Nøstebarn-boka), i fargene natur, brun og blå. Ved å strikke på restegarnet kunne jeg jo lage noe som matchet. Det var tanken. Moren ønsket seg omslagsbodyen fra Myk start, og det passa egentlig bra siden jeg hadde sett på den og hatt lyst til å prøve meg på den tidligere.

Da tiden for å gå i gang kom, var jeg likevel litt ambivalent. Jeg hadde akkurat fullført voksejakka over, og var egentlig ganske lei av å strikke med tynt garn. Så jeg måtte samle en del energi før jeg klarte å gå i gang. Men da var det gjort! Kombinasjonen av striper, og det faktum at vrangbordstrikk viser framgang langt raskere enn rillestrikk, gjorde dette til en lek. Samtidig er det spennende å strikke nye ting. Jeg er en som vanligvis leser oppskrifter og forstår framgangen, og på den måten har en oversikt over strikketøyets framdrift fra a til å. Men dette var noe nytt. Bak- og framdelene strikket i ett stykke, fra skritt til skritt. Spennende. Jeg skjønte ikke vitsen med at det bare skulle henge sammen på en skulder før jeg hadde strikket forbi der, og det gikk opp for meg at det var det som gjorde det mulig med omslag. Aha-opplevelse! Samtidig var det mye øking og felling, som også bidro til at det var spennende å strikke videre. Alt i alt – en flott strikkeopplevelse!

Neste gang skal jeg strikke 3-6 mnd. Venter bare på at noen skal bli gravide... :)

Flettejakke

2010-10-13T10:18:00.012+02:00

Garn: Viking eco-alpaca
Pinnenr: 5
Oppskrift: Fra Lene H Samsøes hefte hos Sandnesgarn

Jeg strikket denne jakka med et tykkere garn enn oppskriften tilsa. Fordi jeg rett og slett digger å strikke med tykt alpakkagarn. Strikketøyet blir tett og mykt, med tungt og fint fall. Til en ettåring fulgte jeg derfor minste størrelse, 1/2 år, i maskeantall, men strikket lengden til 1-års størrelsen. Det ble fint. Mitt resultat ble kanskje litt smalere enn originalen (jf brystvidde-målet i oppskrifta), men jeg syns min ble mer enn bred nok. Og den passet fint til mottakeren.

Mottakerens mor syns jakka var så fin at hun ville ha en til seg selv. Jeg vet ikke helt om hun vet hvor mye jobb det er å strikke en slik jakke til en voksen, men jeg har ikke avvist henne ennå. Hun fyller 30 neste år, så kanskje det kan være en gaveide? Men hvis jeg skal strikke den igjen, vil jeg heller bruke ISAGER Alpaca 2. Garnet er litt dyrere, men det er glattere og avgir ikke så mange lange hår verken under produksjon eller under bruk. Så da gjenstår vel bare omregningen og arbeidet. Puh, godt jeg har lang tid på meg. Liker ikke strikke-stress.

Men det var var virkelig en morsom jakke å strikke. Jeg liker fletter og kabler! Hvis jeg ikke hadde likt å strikke den, hadde jeg vel ikke latt meg lokke til å strikke en i voksen-størrelse. :)

Til slutt et 'fellesbilde' av baby- og småbarnskolleksjonen fra august/september i år, klar til pakking og sending:

Vinterpynteskjørt

2010-08-22T18:07:00.014+02:00

Lysten til å gå med skjørt forsvinner ikke selv om det er snø. Og med den kalde vinteren vi hadde i år, ble jeg inspirert til å strikke et varmt skjørt for bruk i den kalde årstiden.
Det ble ikke ferdig før etter påske, så nå venter jeg utålmodig på vinteren igjen, og på en anledning til å pynte meg på kalde vinterdager.

Garn: Masse forskjellig svart garn
Pinnenr: 4 kanskje
Oppskrift: Ut av hodet

Inspirasjonen fra en litt perifer kollega er tydelig for dem som kjenner henne. Vi møtes på konferanser, og hun har høstet ros og kommentarer for sine skjørt i en årrekke. Men mens hun velger å bruke restegarn til sine skjørt, og dermed lage dem fargerike som få, valgte jeg å heller bruke svart garn av mange forskjellige typer, og å la teksturforskjellen være det som gjør skjørtet. Det gir et mer pyntet uttrykk, slik jeg ville ha det. Og hyppig garnbytte gjorde at det ble morsomt å strikke det.

Edit
Forsøk på en oppskrift:
Skjørtet strikkes på tvers, fram og tilbake (opp og ned) i rillestrikk. Legg opp så mange masker som du vil ha ift lengden på skjørtet. Jeg la opp 80 m til et knelangt skjørt. Det er bedre med litt for få masker enn litt for mange, for det går fint å gjøre skjørtet litt lengre helt til slutt.

Strikk rillestrikk fram og tilbake. For å få sleng i skjørtet, strikker du inn noen kiler, dvs at du snur i omgangen. Mine kiler er stort sett strikket 2 eller 3 m, snu, og så økende 2 el 3 m pr omgang, opp til toppen (i mitt tilfelle ca 2/5 opp på skjørtet), og deretter 2 el 3 m mindre pr omgang tilbake til nederste kant av skjørtet. Her er valgmulighetene mange. Korte økingsintervaller i kilene gir mye sleng, lange økingsintervaller gir lite sleng. Man kan selvfølgelig også variere høyden på kilene, ved å variere hvor mange omganger man strikker med snuing før man snur. Eller man kan lage kiler med korte økingsintervaller nederst og lange intervaller øverst, slik at sidene på kilene blir litt buet, i stedet for rettlinjet.

Mitt skjørt har fire kiler. Hadde jeg strikket det om igjen, ville jeg nok lagt inn flere, og brattere kiler (altså med lengre økingsintervaller i kilene), men når jeg har det på, syns jeg likevel det faller ganske fint slik det er nå.
Videre gjorde jeg trådbyttene i øvre kant av skjørtet (altså motsatt side av strikketøyet ift der kilene er). Dette er fordi alle trådfestene bidrar til at kanten her blir tykkere, og jeg ville heller ha en solid og tykk kant oppe på skjørtet enn nede.

Du følger denne malen med riller over alle maskene (hele skjørtet) eller deler av maskene (kiler/sleng) til strikketøyet er så langt at det sitter fint rundt livet/hoftene/bakenden. Fell så av, og sy sammen oppleggskanten og avfellingskanten.
For å få hold i øvre enden av skjørtet skal du så strikke eller hekle noen runder øverst i linningen. Jeg valgte å hekle fastmasker fordi det er mindre fleksibelt enn strikk når det er ferdig, og lettere å regulere faktisk størrelse underveis mens man hekler. Det er her du har muligheten til å øke skjørtelengden, ved å hekle (eller strikke) flere runder. Her kan du velge om du vil hekle/strikke rundt og rundt eller fram og tilbake og så feste med knapp. Det siste vil gi en åpning øverst i linningen. Jeg har gjort dette, fordi jeg liker at ting sitter godt over hoftene, og ikke sklir ned, samtidig som de helst skal være lette å få over bakenden.

Til slutt fester du tråder, syr i knapp (hvis du har valgt den løsningen), og.... ta-da, så har du et skjørt. :-D

Jeg har som sagt valgt å strikke med ulike svarte garn, mohair, alpakka, glitter og perler, i ulike tykkelser. Fordi de har ulike tykkelser brukte jeg innimellom rester av svart sokkegarn som en 'støttetråd' for å få hold i strikketøyet/skjørtet. Kilene mine har jeg også strikket i rent svart sokkegarn (enkel tråd Falk/Smart eller dobbel tråd av tynnere kvalitet).

Men alstå: farger, tekstur mm er jo fritt valg. Det er det som er så bra med dette skjørtet, at du kan lage et luftig skjørt med tynt garn og tykke pinner eller et tykt skjørt med tykkere garn og tynnere pinner. Det eneste du må regulere er maskeantallet ift lengden du vil at skjørtet skal ha.

Lykke til!!

Nøstebarn-tunika

2010-08-22T17:46:00.008+02:00

Jeg falt fullstendig for denne tunikaen da jeg så den i Nøstebarn-boka for noen år siden. Det tok en stund før den kom på pinnene. Og så tok det en stund før den ble ferdig. Og nå har den jammen ligget i skapet en stund også. Eller - den har ikke bare ligget i skapet. Den har vært med rundt overalt i sommer og har vært flittig brukt.

Garn: Nøstebarn Angora-merino
Pinnenr: 5 og 6
Oppskrift: Nøstebarn

Det gikk relativt fort å strikke den, men kombinasjonen av tjukke pinner og tynt garn er likevel ikke den aller beste syns jeg. Og når jeg skulle i gang med ermene, på strømpepinner, gikk det skikkelig treigt en stund.
Jeg valgte å legge opp til den minste størrelsen, og så strikke den like lang som medium. Det er jeg fornøyd med. Genseren er så tynn at dersom den ikke hadde vært ettersittende, ville den bare blitt hengende som en lase rundt kroppen min. Så da er det bedre at den er trang.
Det jeg ikke er så fornøyd med, er at angora-merino-garnet til Nøstebarn loer. Masse. Grå lo på hvit genser kunne jeg godt vært foruten. Hvis noen har noen tips til hva jeg kan gjøre for å minke loingen, blir jeg happy.

Lotterier

2010-04-07T17:14:00.000+02:00

Jeg kom over en link til Ellen Sand sin blogg, med et lotteri på kjoler som hun har sydd selv. Jeg har tatt lodd på denne kjolen, og krysser fingrene. Trekninga er på fredag.

Og etter å ha surfa litt mer rundt om kring i den store verdenen av hobbyblogger, kom jeg også over Drømmehjerte, som også har et lotteri. Denne gangen passer den kanskje helst til niesa mi hvis det blir kjole, men hjerter kommer også alltid godt med.

Mykeste myke jakke

2010-04-07T15:14:00.005+02:00

Jeg produserer mer enn jeg blogger for tida. Ikke at jeg produserer så veldig masse, men jeg blogger jo absolutt ingenting, så det skal ikke så mye til. For noen uker siden ble jeg ferdig med denne jakka, til tantebarnet. Hun nærmer seg ett år, og jakka som jeg strikka på vårparten i fjor er ikke lenger ballongstor til henne. Så da var det på tide å strikke en ny.

Mønsteret er lett, men morsomt, med smale fletter som går over bare to rader (er det dette som kalles juksefletter?). I alle fall slipper man å styre med hjelpepinne, og det gjør det hele langt greiere. Jeg har i lang tid (mange år) hatt angst for jakker som strikkes i deler for så å monteres, men etter denne er jeg ikke på langt nær like skeptisk. Fordelen er jo absolutt at man ser framgangen så mye fortere. Og sammen med struktur i strikketøyet som også motiverer til framdrift var dette en flott jakke å strikke, som det gikk fort å bli ferdig med.

Jeg strikket str 9-12 mnd (hun fyller 1 i slutten av mai), men til tross for at jeg fulgte målene i oppskriften er verken jeg ekker mammaen i tvil om at jakka vil være passe når jenta skal starte i barnehagen til høsten. Innen den tid har mamma/bestemor lovet at hun skal strikke en monsterbukse med samme rødfargen i. Det blir sikkert bra. Beauty oventil og beast nedentil.

Garn: Sisu (Jakka skal egentlig strikkes i kasjmirgarn, det er derfor den heter mykeste myke jakke. Men fordi jeg vet at søstra mi ikke er spesielt glad i håndvask strikket jeg den i sisu)
Pinnenr: 3 og 3,5 (vanligvis må jeg gå 0,5 ned i pinnenr for å få riktig fasthet, men det måtte jeg ikke på denne jakka)
Oppskrift: Myk start (for øvrig en fantastisk strikkebok av May B. Langhelle)

Produktiv tovehelg

2009-12-02T12:25:00.007+01:00

På fredag kjente jeg det krible i fingrene på slutten av dagen. Randi sin nye hobbyblogg inspirerte meg, og jeg hadde mange uferdige objekter (UFOer) og ikke minst mye restegarn som ropte etter å bli brukt.

Først hekla jeg tøflene i bestemorruter
Garn: rester av vamse, fritids ol.
Pinnenr: 8
Oppskrift: Tovede og heklede tøfler av bestemorruter

Jeg forholdt meg ikke til sammensyingsmønsteret nederst, men det var mest fordi jeg hadde gjort noe lignende før:

Så tok jeg fatt i det nesten ferdige lappetøffelprosjektet
Garn: rester av vamse, fritids ol.
Pinnenr: 6
Oppskrift: Egen, her er en elektronisk versjon

Disse er altså laget over samme lest som de over, men de er strikket. Det tok selvfølgelig mye kortere tid å hekle, men de hekla ble også en del mindre enn de strikka etter toving (dette kan man jo styre ved å tove lettere).

Det siste uferdige tøffelprosjektet var frynsetøflene
Garn: Vamsegarn
Pinnenr: Husker ikke, det er kjempelenge siden. Fulgte nok oppskrifta.
Oppskrift: Fra boka "Strikk og tov"

Disse strikka jeg ferdig for snart tre år siden tror jeg nok. Men jeg ga opp når det kom til frynsene, og så har de ligget der siden. Jeg hadde bestemt meg for å tove dem uten frynser nå, men da jeg åpna posen de lå i fant jeg ut at jeg hadde lagt av masse garn, og begynt å klippe frynser. Så da gikk jeg på med dødsforakt. Jeg fant en lur måte å klippe frynser på. Jeg snurra tråd rundt hanken på syskrinet mange ganger, og så klipte jeg i to. Da ble det kjempelett å klippe like lange frynser. Hurra! Og jeg angrer ikke på at jeg tok meg bryet, for de ble mye finere med tova frynser enn de hadde blitt uten.

Her er resultatet av tøflene etter toving:

Fine, eller?

Det siste jeg gikk i gang med var tova fingerstrikka slanger av restegarn som skal bli sitteunderlag. Jeg skal sjekke ut om jeg får tak i naturgummi, så slipper jeg å sy, men ellers blir det til å sy dem sammen i fargerike spiraler. Det blir nok bra!

Baggy luer

2009-12-02T12:24:00.004+01:00

Garn: Isager alpaca 3 (grått) og Drops eskimo (brunt)
Pinnenr: Husker ikke, 5 el 6
Oppskrift: Kjøpt på Bentes Boutique på Bjølsen

Dette var morsomme luer å strikke. Rundt og rundt 3r og 2vr med forskyving mot høyre. Jeg ordna forskyvinga ved å legge opp en maske mer enn det som skulle være. (Du kan legge opp så mange du vil, så lenge maskeantallet er delelig på 5.) Fellinga var bare 2r sammen to runder og så dra tråden gjennom de resterende maskene. Vrangborden har betraktelig færre masker enn selve lua.

Det ble et bedre resultat med Isager-garnet enn med Eskimo. Hovedsakelig fordi Eskimo er laga for tjukkere pinner, så det ble stramt, men lua ble fin, bare ikke like løs som den kanskje skulle. Fine, raske, lette og morsomme luer å strikke.

Stor lue

2009-11-27T16:43:00.004+01:00

Garn: Eskimo (dobbel tråd)
Pinnenr: 15
Oppskrift: Strikket lue i patent

Dette var en bursdagsgave til en venninne. Hun har bemerket at hun ikke finner luer på klesbutikkene fordi de er for små, så jeg skulle strikke en til henne. Hun fikk velge modell og farge selv. Først strikka jeg den største modellen i oppskrifta, men da jeg skulle prøve den, var den litt trang til meg. Så jeg rekka opp og strikka en ny med litt flere masker. Det er en veldig lett oppskrift, så det er gjort på en kveld å strikke denne lua. Kjempegrei jobb! Uansett, versjon to av lua ble rikelig stor, men jeg tenkte at siden hun hadde klagd over små luer var nok litt for stor bedre enn litt for liten. Hun ble heldigvis glad, selv om den er i største laget:

Sånn ser lua ut bakfra/ovenfra

Sokker og tova votter

2009-11-27T16:36:00.001+01:00

Sokker
Garn: Østlandsgarn
Pinnenr: 3,5
Oppskrift: Gammel oppskrift lagra i hodet

Votter
Garn: Østlandsgarn
Pinnenr: 5
Oppskrift: Nøstebarn

Dette er en byttegave med en venninne. Jeg ønska meg portvin fra henne når hun skulle til utlandet, og så skulle hun få sokker og votter tilbake. Det ble et langvarig prosjekt. Kjedelig å strikke når man må strikke... Men men. Nå er det ferdig og ligger klart til å postlegges.
Sokkeoppskrifta er en gammel oppskrift jeg fikk av mammaen til en venninne av meg for flere år siden. Etter det har jeg aldri strikka noe annet enn den, og vil heller aldri gjøre det. Striper er gøy og sokkene er lette å regulere i størrelsen. Her er både vottene og sokkene til relativt små damehender.
Vottene er jeg ikke så fornøyd med. Da jeg strikka, og for en gangs skyld fulgte oppskrift på tovevotter, syns jeg at oppskrifta virka litt kort. Og ganske riktig, da vottene var ferdig tova er de i korteste laget. Heldigvis har verken jeg eller venninna mi veldig store hender, men det er irriterende likevel. Neste gang jeg skal strikke votter til toving skal jeg ikke følge oppskrift. Det har alltid gått bra før uten oppskrift...

Babylue og -sokker

2009-11-27T16:23:00.003+01:00

På tide med en oppdatering. Jeg har ikke slutta med håndarbeid, men jeg har visst glemt å blogge. Here it goes:

Babylue
Garn: Rauma babyull (dobbel tråd)
Pinnenr: 4
Oppskrift: Rillestrikket hjelmlue

Babysokker
Garn: Rauma babyull (dobbel tråd)
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: frihåndshekling

Strikka lua med dobbelt garn, for jeg syns det var rart å strikke med så tjukk pinne på enkelt garn. Det skulle jeg ikke gjort. Som det syns av bildet, så ble lua str 1 år eller noe slikt, selv om jeg strikka 1-3 mnd. Jaja. Jeg har sett den i bruk, så det ble ikke så galt. Sokkene ble til gjengjeld veldig små (sånn går det når man hekler uten oppskrift). Men de passa med en gang han fikk dem, så det gikk vel det også. Og gutten hadde ikke fått hjemmestrikka/-hekla ting før, så da kom det godt med uansett. Heldigvis.

Nærbilde av lue

Babyteppe

2009-06-23T10:21:00.004+02:00

Garn: Viking Naturgarn (dobbel tråd)
Pinnenr: 15+7 (skulle egentlig strikkes med pinne nr 20, men det hadde jeg ikke, så jeg strikka med to pinner i stedet)
Oppskrift: Perlestrikket teppe fra Garnstudio

Denne oppskrifta er egentlig for et supertjukt garn. På strikkebutikken her hadde de ikke det, så jeg kjøpte litt tynnere og strikka med dobbel tråd. Syns det ble en fin effekt med å bytte farge slik at det ble stripete, samtidig som en farge henger igjen mellom hver stripe. Liker også at det er perlestrikk. Det gir en fin effekt og er superlett å strikke. Jeg fulgte ikke oppskrifta helt, men strikka noen masker rillestrikk på hver side for å få en slags kant på teppet.

Litt mye babyfokus her nå, men har akkurat blitt tante, så dere får ha meg unnskyldt.

Babyjakke

2009-06-23T10:13:00.003+02:00

Garn: Tilsvarende Fabel fra Garnstudio
Pinnenr: 2,5 (0,5 mindre enn anbefalt fordi jeg strikker løst)
Oppskrift: Rillestrikket jakke fra Garnstudio

Har brukt lenger tid enn nødvendig på denne jakka. Mista interessen en stund. Den ble vel ikke helt slik jeg hadde tenkt meg, jeg trodde at det skulle bli litt tydeligere striper i jakka ettersom garnet skifta farge, men det ble mer som en melering. Men jeg syns jakka er fin altså.

Det eneste er at jeg har strikket den i str 1-3 mnd, og den er virkelig stor, minst 6-9 mnd. Først trodde jeg det var fordi jeg har en tendens til å strikke løst, men alle målene stemmer med dem som står i oppskrifta. Så det er et tips til dem som skal strikke denne - man kan godt strikke den en str mindre enn man skal ha, for den blir stor nok.

Nikkersstrømper

2009-05-19T11:04:00.004+02:00

Garn: Husker ikke merket - billig strømpegarn fra lokal butikk
Pinnenr: 2,5 og 3 (0,5 mindre enn anbefalt fordi jeg strikker løst)
Oppskrift: Sokker med nordisk mønster fra Garnstudio

Disse tok en del tid, men har vært ferdige en stund nå (siden påske). Jeg hadde egentlig ikke trodd de skulle bli ferdige før neste påske, men det er noe ekstra fengslende med mønsterstrikk, så det gikk heldigvis fortere enn jeg fryktet.
Tok utgangspunkt i oppskrift fra garnstudio, men med et annet fargevalg, for at det skulle bli mer tradisjonelt og perfekt til skitur.

Brukte dem på skitur flere ganger i påska. De sitter utrolig godt på foten, ingen steder de folder seg og gnager. Også veldig praktisk at de er strikket med dobbel tråd under foten pga slitestyrke.

Smykke

2009-03-05T13:34:00.004+01:00

Laget dette smykket i går. Har juksa litt og kjøpt et smykkesett i filt med kuler og blomster fra Bokklubben. Det er jo en grei måte å begynne på for smykkelagenybegynnere. Har filtenål selv, så jeg kan jo se om jeg kan lage smykker fra bunnen også selv en dag.

Bildet under viser fargene bedre.

Sparkebukse

2009-03-05T13:32:00.004+01:00

Garn: Askeladden fra Nøstebarn 2-tråders
Pinnenr: 3
Oppskrift: Denne sparkebuksa er strikket fritt etter en oppskrift fra Nøstebarn. Den er strikket i str 1-3 mnd.

Jeg syns den virker litt lang i beina i forhold til overkroppen, så det blir spennende å se om den vil passe, eller om jeg må rekke opp og strikke på nytt. Etterhvert som ungen vokser kan man flytte knappene på selene. Glad i å strikke striper - da merker man framgangen så mye bedre.

Flagglue

2009-02-28T03:58:00.003+01:00

Garn: Juvel
Pinnestr: 3,5 (en halv str mindre enn det står i oppskrifta, for jeg strikker løst)
Oppskrift: Flagglue fra Garnstudio

Denne strikka jeg også i januar, på oppdrag fra en venninne. Skikkelig femtitallsstil men med tøff pose-effekt fordi lua blir litt 'høy'. I tillegg morsomt å strikke lue på tvers. Jeg har strikka noen plagg før hvor jeg snur midt i pinnen for å få til en slags felle-effekt, og jeg syns det er en morsom teknikk. Denne gangen gikk snuinga bedre, fordi jeg fant en teknikk som gjorde det mindre synlig. Artig.

En begynnelse

2009-02-28T03:52:00.003+01:00

Begynner med et hekla sjal

Garn: Mohair-garn av ukjent merke (rest)
Pinnenr: 4,5
Oppskrift: Tror den kommer fra Sandnes garn. Lenge siden jeg hekla det første av denne typen - et udødelig sjal som hekles med staver og fastmasker i 'trekanter' den ene veien, og så dblstaver og fastmasker den andre veien, fram og tilbake, fra spiss til spiss. Avsluttes med en viftekant rundt hele.

Jeg hekla dette i januar. Utfordringen var at jeg gikk tom for garn før jeg var ferdig - og at jeg hadde kjøpt garnet på salg en gang for lenge siden. Men i samråd med Sunnmørs-dama i Bente's på Bjølsen fant jeg noe som kunne ligne. Og jeg er ganske fornøyd. Jeg ser selv at det er en annen farge, men jeg tror virkelig ikke noen andre legger merke til det...

Bildet over er tatt før viftekanten kom på. Nedenfor viser jeg en detalj av viftekanten. Noen som ser fargeforskjellen?

Oppstart

2009-02-20T12:43:00.003+01:00

Dette skal bli noe. Snart. Inntil videre får dere vente i spenning.